Romerikes Blad (02.05.74):Lyn scoret da LSK var på offensiven. LSK sjanseløs mot Lyn med toppserietakter Da Lillestrøm syntes å ha funnet melodien etter en heller tam og noe nervøs åpning. Da angrepsrekka var på offensiven og gang på gang fikk Lyn-forsvaret på gyngende grunn. Da det formelig hang en LSK-scoring i lufta. DA, midtveis i 1. omgang, utnyttet Oslo-lagets solide midtbanespiller Asmund Sandland en tabbe i et betenkelig åpent Lillestrøm-forsvar. Han snappet opp ballen midt på gjestenes banehalvdel, løp fra forsvarerne og satte ballen utagbart bak Haavard Larsen i LSK-buret. Dermed gikk det meste av lufta ut av ballongen for de gul-svartes del, og da Torbjørn Skjerve åtte minutter senere doblet Lyn-ledelsen hadde «kanarifuglene» fått seg en knekk de aldri senere skulle komme over i seriepremieren tirsdag kveld. Riktignok fikk laget en psykologisk viktig scoring like før halvtid, men klarte ikke å utnytte dette psykologiske overtaket i 2. omgang. I stedet trygget Lyn sin ledelse, og tok veien til tabelltoppen etter første serieomgang. Det forundrer oss faktisk ikke om laget innehar denne posisjonen også når vi gjør opp status for sesongen og dermed gjør 2. divisjonsoppholdet så kort som mulig. I hvert fall om laget fortsetter som de begynte".
Romerikes Blad 02.05.74 "Selvsagt er det ennå altfor tidlig å snakke om hvordan tabellen vil se ut etter endt serie. Men faktum er i alle fall at Lynlaget overbeviste så mye på Ullevål at det kommer til å gjøre det vanskelig for noen og enhver i kampene framover. Dessuten må seieren over Lillestrøm, som jo også går for å være av de bedre lagene i divisjonen, ha gitt Oslo-laget en god porsjon selvtillit. Fortjent var i alle fall Ullevål-seieren. Laget hadde bedre bevegelse i sine rekker, spillerne fant hverandre bedre, og til sine tider gled det effektive småspillet så det var en fryd. Det sjanseskapende angrepet hadde god bredde, men spissene var til tider litt for ineffektive når det kom til avslutning. Forsvaret demmet solid opp, og midtstopperduoen Kordahl/Østvold slapp sjelden Tom Lund til. Men kanskje framfor alt var det midtbanen, anført av Frank Tømmervåg og Asmund Sandland, som dro lasset og som drev Lillestrøm over på defensiven, noe som førte til at det ble et sterkt press på LSK-forsvaret. Denne byrden ble tydeligvis litt for tung å bære for Lillestrøms back-kvartett, som kampen sett under ett ikke virket patent. Riktignok hadde forsvaret en god periode i første halvdel av 2. omgang, men må likevel bære det meste av skylda for de tre Lynscoringene. Altfor ofte fikk Lynangriperne gå relativt lett gjennom, og det var av og til bare Lyn-angripernes ineffektivitet som var årsaken til at det ikke ble flere baklengsmål. Særlig midtstopperparet Per Berg-Erik Becklund spilte ujevnt. På midtbanen, klarte ikke Trond Johansen og Leif Hansen å tilrive seg noe overtak, og tilretteleggerne Bjørn Myhre og Odd Andersen fant bare sjelden åpninger. Framme i angrepsspissen gikk Tom Lund etter hvert sur. Han spilte en ujevn kamp, og i 2. omgang lå han for langt tilbake på banen og ble ofte for stor individualist. Dels fikk han ikke særlig mange baller å arbeide med, dels ble han godt nøytralisert av Lyns midtstoppere, som alltid holdt et våkent øye til ham. Men når han en sjelden gang slapp til med skuddbeinet, fikk han vist at det fremdeles i høyeste grad er patent. Lynforsvaret passet til tider så godt på Tom Lund at de glemte at LSK tross alt har flere angrepsspillere. Som ved Lillestrøms mål da Erik Karlsen fikk gå uhindret gjennom et nonchalant Lyn-forsvar, som kanskje heller trodde han skulle passe til Tommy. Men Erik tok altså skjeen i sin egen hånd, og hans scoring var en fin soloprestasjon. Likevel er Karlsen stort sett også for ujevn. Helsvart kan man imidlertid ikke på noen måte karakterisere Lillestrøms premiere i 2. divisjon. Laget hadde ikke dagen, og vi tror så absolutt de elleve gul-svarte kommer sterkt igjen. Det bor mye i laget, noe det da også til tider fikk vist på vår landskamparena. Lyn spilte imidlertid jevnere, og hadde dessuten den nødvendige flaksen med seg. Den første scoringen, som kom i Lillestrøms gode periode, tok f.eks. hardt på LSK-skuta. Kampen sett under ett ble noe ujevn. Sleivspark og upresise pasninger var det mer enn nok av, men til tider ble det en riktig trivelig forestilling. Av de drøye 6.000 tilskuerne var brorparten fra Romerike, og selv om de kanskje ble litt skuffet over LSK i åpningen, tror vi likevel det blir folksomt på Åråsen søndag. Romeriksderbyet Lillestrøm - Eidsvold Turn blir knallhardt. Begge lag er i angrepsposisjon etter nederlagene i starten [1].
Oppmann Svein Skoglunn til RB: "Vi henger ikke med hodet, selv om det naturligvis hadde vært morsomt med poeng i starten. Lyn er utvilsomt et av utvilsomt et av 2. divisjons beste lag, og vi er i grunnen glade for å ha unnagjort denne kampen. Men fremdeles har vi muligheten til fire poeng på de tre første kampene, slik vi på forhånd sa vi burde ha for å kunne kjempe i teten i avdelingen. Våre feil var at spillerne jevnt over gikk for lenge med ballen, og at pasningsspillet var for upresist og dårlig. Med Lyns solide midtstopperpar som passet så godt på Tom Lund, var det også feil å «dytte» så mange baller på ham. Vi skulle heller ha latt de andre angriperne få flere baller å jobbe med. Det viste seg jo ved vår scoring at Lyn-forsvaret også kunne være nonchalant". Det var også Lillestrøms forsvar? (RB). "Ja utvilsomt. Der fantes en del stygge klikker. Men p.g.a. Lyns sterke midtbanespill ble våre gutter for ofte presset over på defensiven og oppgaven ble for stor for den bakre rekka". Og nå skal Eidsvold Turn få unngjelde? (RB). "Si ikke det, men en knallhard match blir det utvilsomt. Vi er nødt til å skjerpe oss, men i den situasjonen er jo også Turn. Så det blir nok ikke gitt ved dørene i det oppgjøret. Men etter å ha sett søndagens kamp på Myhrer, må jeg si at mitt inntrykk er at så vel Frigg som Eidsvold Turn ligger noen hakk bak Lyn" [[2].
Andre kilder: Notatene til Svein Skoglunn og Arnfinn Fagerli.
Eidsvold Turn: Bjørn Johnsbråten - Kristoffer Kalsæg, Lars Sander, Thore Andersen, Cato Strømberg - Terje Skaugerud, Svein Bakke, Øivind Henanger - Svein Arne Wiik, Per Brogeland, Kai Sjøberg.
Romerikes Blad 06.05.74: "Hard og spennende, men lite velspilt kamp Fortjent 2-1 til LSK over Turn på Åråsen". "Denne seieren trengte vi. Dette hjalp godt på selvtilliten". Lillestrøm-oppmann Svein Skoglunn kan vanskelig skjule sin tilfredshet der han står utenfor garderobedøra på Åråsen etter søndagens spennende romeriksderby i 2. divisjon mellom Lillestrøm og Eidsvoll Turn. Nervøsiteten sitter ennå i kroppen. Kriblingen i magen og den lille skjelven i buksebeina finnes der fortsatt. - Slike kamper tar jammen på! Jo, det ble et spennende oppgjør på Åråsen. Som ventet. En kamp med mange av de ingredienser man hadde ventet: Innsats, harde tacklinger, mye tøft spill, kamp om hver eneste ball og til dels høyt tempo. Likevel - noen velspilt kamp ble det ikke. Til det kjenner lagene hverandre for godt. En stor smule prestisje ligger det også i et nabooppgjør som dette. Så om den samme Skoglunn er fornøyd med poengene, rynker han litt på nesa av sine gutters spill. Det samme gjør hans kollega i Turn, Bjørn Terje Kaspersen. Ingen av lagene kom opp mot sitt beste.
Romerikes Blad 06.05.74 Når dét er sagt, skal det også sies at Lillestrøms seier var fullt fortjent, kampen sett under ett. Det hadde faktisk ikke vært noe å si på om LSK-seieren hadde blitt et mål større. Først og fremst på bakgrunn av det som skjedde etter pause. Ganske ensidig LSKpress var det som preget det meste av 2. omgang. Før pause, derimot, var gjestene så toneangivende at 2-1 i Turns favør ville vært mer rettferdig enn 2-1 til Lillestrøm idet lagene gikk til hvilen. Hvilken åpning på en fotballkamp! Sekundviseren hadde ikke rukket å gå to omdreininger på klokka før det sto 1-0 i hjemmelagets favør. Tom Lund forserte seg fram til dødlinja på høyresiden og slo et hardt innlegg i en halv meters høyde fra bakken rett på keeper Bjørn Johnsbråten. Han klarte ikke å holde ballen, som spratt inn i nettmaskene helt nede ved stolperota. For en kalddusj for Eidsvold Turn - og for Johnsbråten som spilte sin første seriekamp for året. Han tok seg imidlertid godt opp igjen, senere i kampen. Det gjaldt forresten hele Eidsvoll-laget. Spillerne holdt hodet kaldt og lot ikke til å få panikk tross kalddusjen. Det gikk bare fire,fem minutter før utligningen var et faktum. Per Brogeland snappet raskt og frekt opp en ball i LSK-forsvaret og ordnet nettkjenning. Ved denne anledning somlet Jan Tore Eidholm utilgivelig med ballen. Den tredje scoringen i kampen, som gjorde Erik Karlsen til en slags «matchvinner», hadde visse fellestrekk med den samme Karlsens scoring på Ullevål mot Lyn i første seriekamp. Nå samarbeider han med Bjørn Myhre, og mens Turns midtstoppere var mest opptatt av å passe på Tom Lund, tok 20-årige Erik igjen skjeen i egen hånd og plasserte et knallhardt skudd helt nede i hjørnet til venstre for keeper Johnsbråten, som ved denne anledning sto mistenkelig dårlig plassert. Første omgang var likevel som sagt Eidsvold Turns. Det er midtbanen som er lagets ryggrad. Terje Skaugrud og Svein Bakke finner hverandre godt, og har dessuten god hjelp av Øivind Hennanger. De hadde fullstendig taket på denne viktige delen av banen før pause. I angrepet briljerte raske, frekke og oppfinnsomme Per Brogeland sammen med Kai Sjøberg. Det eneste vi har å si om denne farlige angrepsduoen er at de ligger en tanke forlangt fra hverandre, slik at den ene ikke når fram til de baller den andre stusser borti eller avleverer. Men hang rekkene hos Turn godt sammen før pause, var ikke laget til å kjenne igjen i 2. omgang. Den omtalte ryggraden, midtbanespillerne, begynte å gå «tomme», og dermed raknet det meste. Forsvaret fikk en for tung byrde å bære og virket langt fra patent, og framme i angrepet fikk Brogeland og Sjøberg lite eller ingen ting til. Det ble da også bare sporadiske Turn-angrep i denne omgangen. Lillestrøm-forsvaret åpnet heller svakt, med dårlig markering, og farlig offside-taktikk, akkurat som i Lyn-kampen. Midtbanespillerne lå også som nevnt under før pause. De enkelte lagleddene hang dårlig sammen, og feilpasninger og sleivspark preget laget. Framme i angrep, derimot, synes vi det gled bedre enn mot Lyn, elegante Bjørn Myhre fikk mye til som tilrettelegger, og Tom Lund fikk ofte baller å jobbe med som bragte Turns midtstoppere på gyngende grunn helt fra start. Gjestenes frimerketaktikk mislyktes, og Tommy fikk faktisk friere spillerom i denne kampen enn sist, da Lyns Østvold/Kordahl var anstøtssteinene. Det skal også sies at angrepene hadde meget god støtte i Odd Andersen og Erik Karlsen. Sistnevnte vokser stadig med oppgaven, og er etter hvert blitt LSK-angrepets "hemmelige våpen". Litt ujevn kanskje, men du verden så elegant han kan være. I 2. omgang var det ikke bare angrepsspillet som gled godt hos Lillestrøm. Laget vist da til tider tendenser som lover godt for fortsettelsen. Riktignok var motstanden laget møtte langt tammere, men likevel: De enkelte lagledd hang bedre sammen, forsvaret demmet godt opp, offensive vingbacker la opp til fine angrep, som dessuten fikk den riktige bredde. Ball-fordelerne slo ikke så mange baller på Tommy i midten, men utnyttet banebredden på en bedre måte. Dette førte ofte til nesten panikkartede situasjoner i Turn-forsvaret. Dommer Leif Sværen fra Odda kunne med fordel brukt fordelsparagrafen oftere i stedet for å stykke opp spillet som han gjorde. En del tvilsomme frisparkavgjørelser noterte vi oss også for. Og så spørs det om han snøt Tom Lund for et straffespark midt i 2. omgang. Den tacklingen så fra vår plass nokså grov ut [3].
Andre kilder: Notatene til Svein Skoglunn og Arnfinn Fagerli.
Romerikes Blad 13.05.74: "To poeng til LSK-lag med «ny vri» - Ujevn laginnsats, men klar bedring å spore". "Henning glad for at de slapp med 0-1" Lillestrøm klarte det mange hadde håpet, men som få hadde regnet med: Å slå årets overraskelseslag i 2. divisjon, nykomlingen Henning, og det til og med i «løvens egen huie». 1-0-seieren var så avgjort i minste laget, kampen sett under ett, men det var altså nok til to verdifulle poeng og fortsatt kontakt med teten. Nå kan lillestrømlingene få mer ro på seg, og ikke minst har seirene i de to siste kampene betydd mye for selvtilliten. Det ble ingen stor kamp på Guldbergaunet — men likevel temmelig underholdende, fordi det varte så lenge før noen avgjørelse falt. Seiersmålet kom 12 min. før full tid. Det var til gjengjeld et prektig mål etter et fint oppbygd angrep. Det begynte med samspill Finn Bjerk — Bjørn Myhre, som ga videre til Erik Karlsen på venstresiden. Han slo en høy ball inn i sentrum, en ball som Odd «Brasken» Andersen headet bakover. Der sto Tom Lund godt plassert og viderebesørget ballen i nettmaskene fra sitt hode".
LSK kom til Steinkjer med en «ny vri» i sin formasjon. Bjørn Myhre var trukket tilbake til midtbanen, sammen med Odd Andersen og Leif Hansen, mens Trond Johansen ble kjørt fram i angrepsrekka sammen med Erik Karlsen og Tom Lund. Dette skulle vise seg å bli et vellykket taktisk trekk fra LSKs side. Det ga en langt annen driv over laget enn vi har vært vant til tidligere i år. Midtbanen ble kanskje enda sterkere enn før, samtidig som Trond Johansen fant seg bedre til rette framme i rekka enn på den midtbaneplassen han har besatt før. Angrepsrekka fikk dermed en bedre tyngde og en bedre bredde. Nå hadde hjemmelaget satt «frimerke» på Tom Lund. Men landslagsspissen fikk likevel så mange fine baller fra midtbanespillerne at det oppsto flere målsjanser som det ikke ble noe ut av. Tommy løp ved alle disse anledninger fra sitt «frimerke», men klarte likevel ikke å få uttelling. Det var til sine tider et nokså ineffektivt angrepsspill LSK vartet opp med. Det ble for mye tråkling og for lite skudd.
Det ble da også fra Henninghold etter kampen uttrykt tilfredshet med at man bare slapp med det ene baklengsmålet. Det var m.a.o. stor enighet om at gjestenes seier var fullt fortjent. Laget hadde langt flere farlige målsjanser, og 2. omgang artet seg som et nokså ensidig press mot trøndernes forsvar. Det hadde derfor faktisk ikke vært noe å si på om LSK-seieren hadde blitt på både tre og fire mål. Vi skal heller ikke glemme at Bjørn Myhre ble snytt for et opplagt straffespark da han ble regelrett holdt igjen av en Henning-forsvarer. Joda, det var et nytt steg framover for Lillestrøm. Men laginnsatsen må likevel karakteriseres som noe ujevn. Bare periodevis spilte laget opp mot karakteren bra, i andre perioder virket laget interesseløst og slapt, og de enkelte lagledd hang dårlig sammen. En gledelig ting er det i hvert fall at forsvarsspillet bedret seg betraktelig i dette oppgjøret. Særlig spilte midtstopperne Per Berg og Jan Tore Eidholm seg opp fra tidligere i vår. De samarbeidet bedre enn vi har vært vant til. Riktignok åpnet forsvaret noe famlende, men det kom seg mye av at de feilvurderte vinden en god del. Noe annet er det at avleveringene ennå ikke er helt på høyde. Feilpasninger var det nok av. Det at midtbanespillerne spilte medførte også at presset på forsvaret ikke ble så stort som tidligere. Samtidig spilte midtbanen en offensiv rolle, og var med og dannet et sjanseskapende angrepsspill.
Henning var på langt nær det vi hadde ventet. Laget spiller meget enkel fotball - med ett spark og lange baller. Medvinden i 1. omgang utnyttet laget til fulle. De lange ballene fører til at et par mann i angrepet løper i ett sett, bl.a. storscoreren Kjell Fiske. Dette fører til at disse går tomme temmelig fort. Det er spillende trener Håkon Olav Blengsli som spiller tilretteleggerens rolle. Vi synes det ble litt for ensidig med alle de lange ballene. LSK viste at det ikke er så vanskelig som man hadde trodd å spille ut dette laget som det har gått så store ord om. Trønderne må ha fått maksimal uttelling på sine to første kamper!" [4].
Andre kilder: Notatene til Svein Skoglunn og Arnfinn Fagerli.
Clausenengen FK (mangler 1 spiller): Finn Andersen - Ole Olsen, Gunnar Helle, Jan-Tore Tømmervåg (Terje Paulsen fra 67.), Tore Strand - Roy Hagen, Per Williamsen (Ole Nilssen fra 35.), John Hammerås - Per Ole Egstad, Kjell Otto Hoel.
Romerikes Blad 20.05.74: MÅLFEST OG TRAMPEKLAPP PÅ ÅRÅSEN. Tommy skremte vettet av Clausenengen: 9—0. "Beklager at Tom Lunds navn enda en gang preger tittelen etter en Lillestrøm-kamp. Denne gang skjer det uten at den gode Tommy leverte en absolutt toppkamp. Men det var tydelig at bare hans nærvær skremte Clausenengens forsvarere så de glemte alt de hadde lært. Derfor ble sluttresultatet ele 9-0 til Lillestrøm, etter 90 Minutters demonstrasjon av effektiv fotball. Publikum krevde tosifret mot slutten. Hadde LSK greid det, ville de tangert serierekorden fra 1953, da Geithus ble slått 10-0 på Åråsen".
Målfesten begynte tidlig i går. Etter fem minutter undervurderte en gjesteforsvarer Tom Lunds hurtighet og tacklet for seint, med straffespark som resultat. Per Berg scoret, og Clausenengens selvtillit var knekket. Forsvaret spilte stillestående og nølende, noe LSK utnyttet på en utmerket måte. Etter 25 minutter var det kommet tre mål til, alle resultat av nydelig angrepsspill. — Synd vi ikke får målene i reprise, sånn som på TV’n, sa vår sidemann på tribunen. Det kom enda to mål til før pause, slik at resultatet ved halvtid var 6-0. Slik så det lenge ut til å bli, for Lillestrøm spilte langt dårligere fotball i 2. omg. Det var faktisk Clausengen som hadde ballen det meste av tida, men de greide aldri noe mer enn ørkesløst midtbanespill.
Det var noe annet da Lillestrøm angrep. Uten unødvendige tversoverpasninger kom de seg kvikt opp i angrep, der Tommy lå og skapte panikk hos forsvarerne. Han laget selv TO- en brilliant prestasjon — mens Erik Karlsen sørget for de to siste. 9-0 var i drøyeste laget, selv om klasseforskjellen mellom lagene var tydelig. Lillestrøm spilte taktisk klokt, mens Clausenengen virket uskolerte både i forsvaret og på midtbanen. Laget spilte lenge på midten uten å oppnå noe som helst, mens LSK benyttet seg av gjennombrytende pasninger mens Clausenengen hadde trukket for langt opp på banen. I forsvar lå Lillestrøm fornuftig og ventet ved egen 16-meter til en av motspillerne gjorde en feil. Hjemmelaget arrangerte en oppvisning i effektivt fotballspill, mens Clausenengen viste det motsatte.
Det er mange som kan nevnes på gårsdagens Lillestrøm-lag, men vi syntes likevel at tre mann må gå foran de andre. Tom Lund har vært mer dominerende før, men utmerket var han likevel. Det ble mål nesten hver gang han var i aksjon, enten ved ham selv eller ved en av de andre. På midtbanen leverte Bjørn Myhre det helt store, mens Finn Bjerk var best bakerst. Ellers må Per Berg tas med, det samme gjelder Jan Lund. Odd Andersen leverte en fin førsteomgang, og Erik Karlsen ble bedre og bedre etter hvert som kampen skred fram. Tre fine mål gir gode pluss i karakterboka. 2500 tilskuere så kampen. Det hadde nok blitt flere hvis ikke LSK hadde måttet legge den så tidlig på ettermiddagen. Odd Johannessen, Vang, dømte og lå på Clausenengens nivå" [5].
Bjørn Myhre til RB: " Vi spilte ikke noe bedre i dag enn tidligere i år. Forskjellen er bare at vi nå har begynt å få den rette flaksen igjen. Merkelig at det skulle gå såpass fint. Faktum er at jeg mistrivdes ute på banen i dag. Sterk varme har alltid plaget meg". Hva mener du om Clausenengen? (RB). "Laget var slett ikke dårlig, og jeg kan forstå at mange har vanskeligheter med dem. Pasningsspillet deres gled bra på midtbanen, men vi lot oss ikke friste til å bryte ut av forsvaret. Før eller seinere kom feilpasningen, og da var det vår tur. Når attpåtil noen av gutta har slik scoringsflaks som i dag, da må det gå den rette veien" [6].
Kilder: RB, Aftenposten, Dagbladet og VG 18. og 20. mai 1974.
Fugla på topp. Lyn maktet bare uavgjort 0-0 borte mot bunnlaget Clausenengen. Dermed overtok LSK tabelltoppen.
Akershus Arbeiderblad (27.05.74): "Tommy imponerte da LSK satte Hødd på plass". "Bedre fotballspiller har aldri vært på Høddvoll!" Alt dreide seg om Tom Lund på Høddvoll denne gang. Hjemmelaget kjempet som løver for å berge det ene poenget, men det hjalp bare så lite. Gjestene hadde Tom Lund i sin rekke og han avgjorde kampen. Etter en halv time i første omgang løp han fra hele Høddforsvaret og sendte ballen i mål. Men det var allikevel i 2. omgang han viste hele sitt register. Lillestrøm trakk da noe tilbake i denne omgangen for å trygge ledelsen, og Tom Lund ble liggende alene som spiss. Likevel greide han å skape farlige sjanser enne hjemmelagets egne løpere som presset på for å få utligning (Merk: Setningen er korrekt gjengitt. Mulig journalisten mener "flere enn"). To ganger var Tommy alene med keeper Åkervik, men sistnevnte reddet begge gangene. Likevel, publikum ga seg ende over for Lillestrøms og landslagets stjerne. Bedre spiller har ikke satt sine bein på Høddvoll! Og det var bedrøvelig for publikum å se hvordan han bandt et helt forsvar alene i 2. omgang, og spilte det ut flere ganger. Hødd forsøkte med frimerke, med punktmarkering og delvis to oppassere, men ingenting hjalp. Hødd mønstrer nemlig ikke en eneste spiller som var rask nok til å stoppe Tom Lund. Men likevel, det kunne lett blitt poeng til hjemmelaget. Minuttet før pause scoret Otto Sundgot en korrekt goal. men dommeren annullerte etter konferanse med linjemannen. Ballen hadde nemlig vært utenfor sidelinja før innlegget kom foran mål.
Hurtige korte pasninger, og stor bevegelighet var Lillestrøms oppskrift i denne kampen. Guttene var først på hver ball i første omgang og i perioder var Hødd helt utspilt på midtbanen. Bjørn Myhre og Erik Karlsen kjørte Høddforsvaret til fortvilelse og Tom Lund sprang omkring som en stadig trussel! Hødds medisin var knallhardt spill på grensen av det lovlige. Tom Lund gikk for øvrig ned for full telling allerede etter fem minutter, men etter opp-plastring var han klar for RB 27.05.74 spill igjen. Etter kampen måtte han imidlertid på sykehus for å sy kuttet over nesa. Hødd fortsatte i samme stil resten av omgangen, men tapte nok på det. I 2 omgang, da laget konsentrerte seg seg om å spille, gikk det langt bedre, - men da var det for seint. Dessuten trakk gjestene noe tilbake for å sikre, og store sjanser fikk ikke Hødd. Da var Tommys kontringer langt farligere. 2-0 var nærmere enn utligning" [7].
Oppmann Svein Skoglunn til RB: "Tom Lund var naturligvis god som alltid, men vi skal ikke glemme den meget gode laginnsatsen som ligger bak denne seieren. Vi har fått en meget sterk midtbane og et bunnsolid forsvar som bærer tunge byrder i laget. At vi vant en fortjent seier kan det ikke være mer enn en mening om, selv om 1-0 ikke høres så mye ut. Etter spill og sjanser hadde 3-0 etter min mening gitt et bedre bilde av kampen". Hva synes du om Hødd? (RB). "Det var et lag som skuffet meg. Særlig fordi spillerne viste mye grisespill - rett og slett. En rutinert mann som Kjetil Hasund var ikke det spor bedre enn de andre. Men at laget kommer til å plassere seg på den øverste tabellhalvdelen, tror jeg sikkert", uttalte Skoglunn til RB etter kampen [8].
Andre kilder: Notatene til Svein Skoglunn og Arnfinn Fagerli.
Benyttede reserver: Erik Becklund (kom inn i 2. omgang)
AA/RB 05.06.74
Akershus Arbeiderblad (05.06.74): "Heller ikke Frigg var gode nok Taktikk og straffe ga nye LSK-poeng." " Selv om goalen vår kom på straffespark, vant vi fortjent, ingen tvil om det. Vi hadde et utall av sjanser som under «normale» omstendigheter gir uttellinger. Men jøss, jeg er kjempefornøyd. To nye poeng. Matchvinneren Per Berg er som ei sol i garderoben etter gårsdagens oppgjør mot Frigg på Bislett. Det har han all grunn til. Lillestrøm var klart best, men det så lenge ut til å bli 0-0. Straffesparket et kvarter før slutt ble halvklart av Friggs keeper Tore Andersen. Eksekutøren Per Berg satte imidlertid returen i mål. Lillestrøm spilte en taktisk klok kamp. Frigg fikk lov å briljere på midtbanen, mens LSK satset på kontra. Apropos kontrastøt. TOM LUND ER, OG BLIR, EN CIRKUSARTIST! Hans oppasser, Tor Wæhler, ble sammen med sine lagkamerater læregutter i forhold.
3 934 tilskuere — av dem sikkert halvparten fra Romerike — kunne ved enkelte anledninger ikke dy seg. Taktfast ble det ropt: TOMMY - TOMMY - TOMMY. Vi forstår dem. Tom Lund gjorde en kjempekamp, og var nærmest en løperrekke alene. De gangene han hadde ballen, hvirvlet han rundt med Frigg-spillerne, så publikum humret. Maken til fotballspiller! Jeg føler meg i ypperlig slag foran torsdagens landskamp mot Skottland. Det skal bli en fornøyelse å spille. Personlig er jeg meget godt fornøyd med dagens match. Det gled lett. Men — det burde vært flere scoringer. Selv hadde jeg et par sjanser, men det ville ikke gi uttellinger i dag, sier Tom Lund. Lillestrøm spilte en taktisk klok kamp. Frigg fikk lov å briljere på midtbanen, mens LSK satset på kontra. Lillestrøm spilte en taktisk klok kamp. Frigg fikk lov å briljere på midtbanen, mens LSK satset på kontra nettopp fordi Oslo-laget har sin sterke side her. LSK satset på hurtige kontrastøt og det var mange ganger fare på ferde i Frigg-forsvaret. På sin egen banehalvdel hadde LSK alt under kontroll. Keeper Håvard Larsen spilte sikkert. Det samme må sies om resten av forsvaret, som var under fin ledelse av kaptein Per Berg. - Vi visste at Frigg ville kjøre hardt i dette oppgjøret. Derfor gikk vi bevisst inn for at laget skulle få «kose» seg på midtbanen. Taktikken slo ut i vår favør, sier Per Berg. Erik Karlsen gjorde en god første halvtime. I denne perioden spilte han pågående og frekt. Han ga aldri opp, og kunne servere Tom Lund de herligste baller. Karlsen ble imidlertid anonym etter hvert. Hva var grunnen, Erik Karlsen? - Etter et fall fikk jeg vondt i hoften, og dette hemmet meg en del. Men jeg er i fin form til Steinkjer-kampen på søndag. Erik Karlsen gjorde forarbeidet til det utslagsgivende straffesparket. Han driblet seg gjennom Frigg-forsvaret, og ble hektet. Også Jann Lund ble skadet, og måtte bæres av banen tre minutter før slutt. Til AA/RBsier han: - Jeg håper å være klar igjen mot Steinkjer på søndag. Jeg fikk en smell i ankelen. Et fotografi av skaden vil gi endelig svar om jeg kan stille. Om det er lykke i LSK-leiren etter denne kampen, så er det tid for alvorlige drøftelser i Frigg. Laget ligger helt nede på fjerde siste plass med kun fire poeng etter seks kamper. Og forskjellen ned til bunnlaget Moss er ikke mer enn ett poeng" [9].
Andre kilder: Notatene til Svein Skoglunn og Arnfinn Fagerli.
Steinkjer FK: Henry Baugh - Einar Aasen, Jens Rosenlund, Edgar Stakset, Oddvar Vassmo - Ragnar Wist, Svein Bragstad, Finn Roy Vådahl - Øystein Herrmann, Tore Lindseth, Tor Brevik.
Akershus Arbeiderblad 10.06.74
Per Berg med sin 300. A-kamp for LSK, i følge Akershus Arbeiderblad.
Pussig statistikk: Steinkjer FK åpnet sesongen med 6 strake uavgjorte kamper, men det var før de kom til Åråsen.
Akershus Arbeiderblad 10.06.74: "Tommy hele beholdningen".Scoret to ganger - 2-0 til LSK. "Det måtte en Tom Lund til for å bryte Steinkjers lange uavgjort-rekke. 18 minutter før full tid i går skjedde det: Tom Lund kom fri av sin oppasser, gikk langs 16-meteren og smelte i vei et overraskende, lavt skudd helt nede ved stolperoten. "Jeg var like glad da jeg lagde det målet som da jeg scoret mot skottene på Ullevål torsdag", sa Tom Lund til AA/RB umiddelbart etter at dommeren hadde blåst av kampen. Det samme var sikkert de 3500 tilskuerne. I hele første omgang og over halve annen hadde de ventet på mål, uten å få noe. Årsaken til det var at Tommy ble effektivt nøytralisert ved at han hele tiden hadde Ragnar Wist tett innpå seg. Wist var rask, ikke like rask som Tommy, men likevel rask. Dessuten holdt han ofte lillestrømlingen igjen i armen. Men de to spilte så nær hverandre at dommeren bare sjelden så det. "I 90 prosent av de tilfellene vi fikk ballen, skulle det vært avblåsning. Wist spilte så tett innpå meg at det måtte bli obstruksjon hele tiden, sa Tommy etter kampen". Mange fryktet nok han skulle gå sur. De få gangene han slapp fra Wist, grep nemlig midtstopperne Jens Rosenlund og Edgar Stakseth effektivt inn. Men Tommy ga ikke opp. — En kamp er 90 minutter lang, man kan ikke gi opp før siste minutt er spilt. Før eller siden får en gjerne en sjanse en kan score på, sa han i går. Og han fikk altså sine sjanser. To stykker. Ved den første anledningen fikk han ballen fra Erik Becklund, ved den andre ble han elegant frispilt av Erik Karlsen. Bortsett fra de to målene var gårsdagens kamp lite å glede seg over. Det meste skjedde på midtbanen, der feilpasningene fikk dominere. Noe av — men ikke hele — skylden må den regntunge banen ta. Lillestrøm var noe bedre enn sine gjester, men lå ikke så mye over i spill som mange hadde ventet seg. "Steinkjer var bedre enn vi hadde trodd", sa lagkaptein Per Berg, da det hele var over. Den samme Berg spilte for øvrig sin A-kamp nummer 300 for Lillestrøm. Dessuten pådro han seg advarsel — for annen gang i sin karriere. Det gule kortet kom fram etter at han hadde holdt igjen en Steinkjer-angriper som hadde fri bane mot Håvard Larsen mellom Lillestrøm-stengene. "Jeg angrer ikke på det jeg gjorde. Det er høyst sannsynlig at Steinkjerspilleren ville ha scoret, hvis jeg ikke hadde holdt han igjen", sa Berg, som ikke var fornøyd med sin egen innsats i jubileumskampen. Likevel var han blant de beste på Lillestrøm. Det samme var Håvard Larsen, Leif Hansen og Erik Karlsen. Og Tom Lund. Selvfølgelig. "Han er i en klasse for seg", mente lagkaptein Berg. Vi er enig" [10].
Håvard Larsen til Akershus Arbeiderblad. "Får ikke prøvd seg: I seks kamper på rad - fem seriekamper og en cupkamp - har Lillestrøm-keeperen Håvard Larsen stått mellom stengene uten å slippe en eneste ball forbi seg. En sjelden opplevelse for en keeper, men selv vil han ikke gjøre noe nummer av det: "Det er ikke jeg som skal ha æren. Gutta som spiller foran meg er så gode at vi nesten ikke behøver keeper i det hele tatt", sa han til AA/RB umiddelbart etter gårsdagens 2-0-seier over Steinkjer. Men du selv, er ikke du bedre enn før? (RB) "Jo, det tror jeg nok. I vinter hadde vi spesial-trening for keeperne. Det har jeg aldri opplevd før. Så jeg føler meg i bedre form enn noen gang. Jeg har sagt til gutta at de får spille litt dårligere, så jeg får vist hva jeg duger til". Det siste sa den 25-årige Håvard Larsen med et spøkefullt smil om munnen" [[11].
Akershus Arbeiderblad 17.06.74: "Også Aalesund måtte gi tapt". "Hvem kan stoppe Lillestrøm nå?" "Spillemessig leverte Lillestrøm ingen stor kamp, men det holdt i massevis til å slå Aalesund på bortebane igjen var det Tom Lund som var innblandet i de fleste sjansene, men han var alikevel ikke så dominerende som vi har sett ham tidligere. Seieren i Ålesund betyr at laget nå har en to poengs ledelse og hvis man greier å holde Lyn stangen i høstoppgjøret skulle det se bra ut med tanke på opprykk. Lillestrøm fikk lite til i første omgang som var heller tam og kjedelig. Tom Lund kom sjeldent fri fra sitt frimerke og ett stolpeskudd var Lillestrøms eneste store sjanse i første omgang. Men i begynnelsen av andre omgang greide Tommy å komme seg fri og dermed var det gjort. Dette førte til at Ålesund som nå var nødt til å score la om taktikken. Laget slapp frimerket på Tom Lund og prøvde og gå mer offensivt til verks uten at laget lyktes i dette. For Lillestrøm-forsvaret anført av en opplagt Finn Bjerk og en rolig Per Berg hadde ingen problemer med å avvise alle Aalesunds angrepsforsøk. Isteden ble det mer åpent bakover i Aalesunds rekker og det bør jo som kjent ikke gjøre når en har med Tommy & co å gjøre. Det ble Lillestrøm som øket ledelsen og dermed sikret seg en klar seier. Det er ingen tvil om at Lillestrøm er på rett vei nå. Selv om spillet som sagt ikke var førsteklasses er det sterkt å vinne hele 3-0 mot Ålesund borte. Det er tydelig at Lillestrøm har bestemt seg for å beholde den tabellplassering de overtok etter forrige serieomgang". "Jeg er enig med de som sier at spillet ikke var av det beste vi har prestert. Men så lenge vi spiller mer enn godt nok til å vinne kampen kan jeg ikke finne noen grunn til å være misfornøyd med kampen. Resultatet i seg seiv er jo også meget sterkt, slik kommenterte LSK lagleder Svein Skoglund kampen etter dens slutt. Og det må vel de fleste si seg enig i. LSKs spill var mer enn godt nok til å slå ett Aalesund-lag som vel skal få problemer utover" [12].
Moss FK: Tom Brandt - Bjørn Strøm, Kjell Magnussen, Per Otto Karlsen, Knut Ødegaard - Per Heliasz, Jan Erik Fredriksen (Kjell Ødegaard fra 53.), Geir Henæs - Hans Jacob Henæs (Freddy Lund fra 72.), Einar Jan Aas, Ole Jonny Henriksen.
Romerikes Blad 25.06.74: "Laber innsats og uavgjort I går startet LSK «fellesferien»". "Ordtaket «blåmandag» har fortsatt sin realitet, i alle fall for Lillestrøm Sportsklubb. Serielederen i 2. divisjon tok ferie etter en direkte slett oppvisning på hjemmebane mot Moss mandag. Ikke skal vi påstå om det var varmen, eller det faktum at ferietid og St. Hans-tid er nådd, som gjorde utslaget. Kanskje heller at Moss skjerpet seg". "Det ble for klumpete og ubesluttsomt foran mål. Framme i midten passet Bjørn Strøm og Kjell Magnussen på at Tommy ikke skulle få avgjøre kampen — nok en gang. Tommy trakk tilbake på banen, det hjalp noe mot slutten. Men i sannhetens navn skal det sies at han ikke fikk mye hjelp fra sine lagkamerater". "Initiativet var det Moss som tok. Laget kjørte opp med mange fine angrep. De fikk fin bredde og hadde LSK-forsvaret på gyngende grunn flere ganger. Håvard Larsen i LSK-buret virket langt fra sikker. Finn Bjerk og Jan Tore Eidholm kom best fra det i forsvaret. "På midtbanen var det til tider svakt, det samme kan sies om angrepet. De største sjansene hadde LSK mot slutten, hvor laget klarte å tilrive seg mye av overtaket. Mål skulle det ikke bli, men man var nære på. Tom Lund ble tatt hardt. Ja, så hardt at det var et under at dommer Bjarne Kornkaasa, Ulefoss SK, i alle fall ved en anledning ikke dømte straffespark. Tommy ble felt klart innenfor 16-meteren. Dommeren så på sin mann på sida, men Per Neskleiv fra Ull/Kisa var tydeligvis ikke i tvil. Det burde han ha vært". "Litt amper stemning var det i kampen. Her bidrog dommerens mange pipeavblåsninger godt. Det stykket spillet opp. Selv i klare tilfelle hvor laget hadde fordel av ballen, ble spillet stoppet og frisparket tatt. Det var unødvendig. Unge Geir Lorentsen fikk sin debut i LSK-trøya, etter at Bjørn Myhre ble tatt ut i 2. omgang. Sammen med Frank Grønlund kjempet disse to på midtbanen. Uten at man fikk det helt store drivet på spillet. Det må være en alvorlig tankevekker for Lillestrøms mannskap og avgi poeng til Moss. Laget ligger fortsatt tredjesist på tabellen, bare Frigg og Clausenengen ligger dårligere an. — Men bare to poeng skiller de to seks dårligste lagene, så kampen om poengene i høst blir meget hard. For LSK var dette forhåpentligvis et kraftig varsko. Med slikt spill blir det ikke poeng i høståpninga hjemme mot Lyn. Alle vet hva som da står på spill" [13].
Lyn: Arne Amundsen - Olav Jensen, Helge Østvold, Tore Kordahl, Svein Gjedrem - Aasmund Sandland, Dag Lyseid, Ola Dybwad-Olsen - Per Kristian Hammarstrøm (Frank Tømmervåg), Torbjørn Skjerve, Jan Palmar Austnes.
Romerikes Blad 06.08.74
Topp-oppgjør i 2. divisjon. Før kampen: LSK nummer 1 på tabellen, Lyn nummer 2.
Super-innhopp av Trond Johansen som kom inn som reserve for Bjørn Myhre i det 78. spilleminutt, ble matchvinner minuttet senere.
Per Berg misset på et straffespark etter 20 minutter i 2. omgang.
Romerikes Blad 06.08.74: "Nå er det verste gjort, Lillestrøm. Matchvinner på under ett minutt". "Det tok Trond Johansen under minuttet å avgjøre kampen mot Lyn. Han kom på banen etter 33. minutter i annenomgang på stillingen 1-1, minuttet etter var Lillestrøm i teten med 2-1. Tom Lund, den store ener, bør ha like mye av æren for målet. Etter et soloraid serverte han en drømmeball på beina til Trond Johansen som iskaldt satte «kula» litt til høyre for Lyns Arne Amundsen. Det var Tronds andre mål denne sesong, og det er «gull» verd for kanarifuglene. Veien til førstedivisjon synes nå nokså klar. Poeng-forspranget til Hødd er tre, mens Eidsvold Turn og Lyn har hele fem poeng å ta igjen. "Vi må nok se i øynene at det blir å kjempe om en plass bak Lillestrøm", innrømmet da også Lyns Jan Myhre etter kampen. "Vi fikk en avklaring vi håpet på nå gjelder det bare å ta vare på forspranget", var oppmann Svein Skoglunns kommentar i Sportsklubben. Målscoreren og matchvinner Trond Johansen uttrykte seg slik: "Dette smakte virkelig. Hele vårsesongen ble ødelagt av skader, derfor var det ekstra moro dette her" Aråsen-publikumet, hele 5842 betalende, fikk også svar på et annet spørsmål. LSKs to nye spillere, Trygve Christophersen og Ulf Borgan gled meget godt inn i samspillet. Kampen bekreftet at Trygve spilte med stor ro og sindighet, han tok over sin gamle plass som om tiden i Raufoss ikke har eksistert. Ulf var en stor og positiv overraskelse, og vil helt sikkert utvikle seg ytterligere i den gule trøya. Med senket hode forlot Per Berg gressmatta mandag kveld. Allikevel var han kanskje den av spillerne som var mest lettet. Det kunne blitt nokså avgjørende det straffesparket han misset på etter 20 minutter i 2. omgang. Erik Karlsen ble felt i en meget god LSK-periode. Det var ikke noe å si på Per Bergs skudd, men keeper Amundsen hadde klaff og reddet. Det er slikt som kan skje. Det skulle bli verre. Etter en direkte tabbe i Lillestrøms forsvar tok Lyn ledelsen. Thorbjørn Skjerve var mannen bak den goalen, etter et innlegg fra Tom André Pedersen. 47.15 stoppet klokka på da Tom Lund utlignet. Dommer Henry Øberg hadde lagt til tre minutter — utligningen kom med andre ord i grevens tid. Spillet i annenomgangen ble mye preget av Lyns dominans på midtbanen, Frank Tømmervåg kom inn og fikk opp tempoet. De kjørte fram det ene angrepet etter det andre. Lillestrøm ble drevet over på defensiven. Det tok på kreftene. Lagledelsen hadde hele tida full kontroll. Da det røynet på som verst satte de inn Trond Johansen først, og etterpå Leif Hansen. To friske spillere, med kraft og tæl som fikk avgjørende betydning. Det var en rettferdig seier. Lillestrøm hadde de største sjansene, selv om Lyn spillemessig lå over. Tryggve Christophersen skudd i tverrliggeren etter ti minutter, Per Bergs straffespark, og Tom Lunds skudd som traff krysset på utsida helt mot slutten er bare noen av sjansene. Lyn lå å presset i lange perioder, de hadde LSK-forsvaret ut av stilen, men mannen som skal lage målene manglet laget. Det har derimot Lillestrøm. Hele laget kjempet godt, men nok engang, det var Tom Lund sammen med Trygve Christophersen som førte an. Håvard Larsen stod en bra kamp, Jann Lund og Per Berg i forsvaret og Odd Andersen på midten jobbet bra. Ulf Borgan beviste at han er på rett vei inn i stilen — i det hele det ble virkelig kjempet på alle plassene. Lyns store spiller heter Tore Kordahl. Den tidligere Gruegutten kjenner Tom Lund fra mange harde oppgjør tidligere, og han har evnen til å vinne jevne dueller. Framover i angrepet var Jon P. Austnes en konstant fare, mens Ola Dybwad-Olsen er den store koordinator på Oslo-laget. Man skal heller ikke glemme scoreren Thorbjørn Skjerve og Kordahls sidemann Helge Østvold" [14].
Romerikes Blad 12.08.74: "Lillestrøm fortsatt et hestehode foran. Dramatikk og spenning i uavgjort oppgjør!" "Alle topplagene i 2. divisjon, avdeling B spilte uavgjort, dermed er stillingen like uviss - eller rettere Lillestrøm ligger et hestehode foran sine konkurrenter. Uavgjort ble det på Myhrer og på Ullevaal mellom Lyn og Hødd lørdag. Ingen av lagene viste førstedivisjons standard, spesielt oppgjøret på Ullevaal karakteriseres som svakt. Romeriksderbyet inneholdt allikevel så mange artige poenger at interessen var på topp. Over 4000 mennesker så kampen, hvor hjemmelaget nok hadde de største sjansene. Bare i de første tretti minuttene i annenomgang hadde nemlig «kanarifuglene» et klart spillemessig overtak. Turn spilte en meget god førsteomgang, anført av Svein Bakke. Laget bandt seg ikke til noe spesielt mønster, men spilte oppfinnsomt, selv om det raknet betraktelig mot slutten. Det sier sitt om spillefordelingen de første 45 minuttene at hjemmelaget hadde dobbelt så mange skudd på mål som gjestene. Det ble hardt mot slutten. Dommer Kjell Wahlen måtte dele ut tre gule kort - alle til Turn-spillere. — Jeg har nok scoringsflaks her på Myhrer, måtte LSK midtstopper, Jan Tore Eidholm, innrømme etter kampen. For første gang siden 1971 lagde han mål i en seriekamp — også den gang kom målet i et uavgjort oppgjør med naborivalen Eidsvold Turn (Red. dette er ikke korrekt. Eidholm scoret mot Turn i 1969, mens hans siste seriemål før denne kom borte mot Hamar IL 13. juni 1970). - Turns målscorer, Terje Skaugerud sendte av gårde en kanon fra drøye 45 meter allerede etter åtte minutter. "Jeg fikk en flott bue på ballen og den satt der den skulle", sier han. Og legger til, "jeg synes vi burde ha vunnet med alle de sjansene". Lillestrøms oppmann, Svein Skoglunn sa før kampen at laget burde være fornøyd med poengdeling på Eidsvold. Lillestrøm betraktet denne kampen som vanskelig. Det fikk de rett i. Eidsvold Turn var tydelig fast bestemt på å selge seg dyrt. Seier var målet til begge lag, og det ble satset. Det var litt av en kalddusj for de mange Lillestrøm-tllhengerne da Terje Skaugerud allerede etter åtte minutter gav hjemmelaget 1-0. En hard suser fra 45. meter så ufarlig ut, men LSK — keeper Håvard Larsen hadde sola midt i mot og kunne vanskelig beregne ballen. Turn holdt fyringen hele førsteomgangen. Skuddvillige var Eidsvold Turn. De hadde dobbelt så mange skudd på mål de første 45. minuttene enn gjestene. Svein Bakke, som for øvrlg var banens beste, drev fram det ene angrep etter det andre. Allerede etter minuttet var han frampå med et godt skudd. Kombinasjonen 38-årige Kai Sjøberg og ungdomsspilleren Per Brogeland hadde også nær gitt scoring flere ganger i denne sterke Turn-perioden. Lillestrøm hadde sin største sjanse før pause etter 29. minutters spill. Da lå ballen så si på streken før Per Ole Pedersen klarte å slå kloa i kula, Tom Lund var sistemann på ballen, etter en flott angrep trukket opp av Trygve Christophersen og Ulf Borgan. Lillestrøm kom tilbake. Åpningen av annenomgangen var lagets beste periode. Omgangen var bare drøye tre minutter da Ulf Borgan sendte av gårde frisparket som skulle gi uttelling. Per Ole Pedersen halvklarte og ballen spratt fra stanga og ut. Der stod midtstopperen Jan Thore Eidholm og kunne gi LSK 1-1. Nå fikk vi se flere gode LSK-sjanser, men de gode avslutningene manglet. Turn-forsvaret tettet godt — og ikke minst Tom Lund fikk merke det. Turn Lars Sander gjorde i denne perioden en kjempejobb og slet sammen med de andre i forsvaret for å holde uavgjort. Spillet utfoldet seg etter hvert på midten. Kreftene begynte å ta slutt og de siste 20. minuttene kom de tre episodene som resulterte i like mange gule kort.
Etterspill: Grunnet tett markering og mange tøffe taklinger pådro Tommy seg en ankelskade og måtte melde forfall til landskampen mot Finland.
Henning (mangler 1 spiller): Øivind Jenshus - Bjørn Møller, Bjørn Hoseth, Torgrim Lillemark (Asbjørn Helland fra 65.), Gunnar Johansen, Asbjørn Tangen (Tor A. Sognli fra 55.), Asle Hoseth, Olav Håkon Blengsli, Kjell Fiske, Dag Roar Austmo.
Jann Lund ble tildelt klubbens gullklokke for 100 A-kamper med LSK.
Pussig. Ni av spillerne på Henning var alle fenriker i militæret.
Akershus Arbeiderblad 26.08.74: "Offiserer uten ammunisjon". "Tom Lund var den store eneren da Henning ble slått 5-0 på Åråsen stadion i går. Tommy lagde fire av målene, og stod for et ekte «hat trick». Det femte sørget Trygve Christophersen for. Uventet var det ikke at Henning skulle få stryk i denne kampen, men at fenrikene fra Steinkjersannan, ni av lagets spillere bærer den militære grad, skulle bli rundspilt i den grad man fikk demonstrert hadde vi ikke ventet. Lillestrøm var kort og godt bedre i alt. Vi noterte ikke et eneste skikkelig skudd fra Henning angrepet i løpet av de nitti minuttene, mens Lillestrøm godt kunne ha vunnet med et par mål til. Det var et 1. divisjonslag og et 3. divisjonslag som kjempet på den grønne matta. Forskjellen var så iøynefallende, at man ikke skulle tro lagene spiller i samme divisjon". "Åpningen av kampen var den beste. Allerede etter fem minutter ble Erik Karlsen felt og Tom Lund satt straffa kontant i nota. Ingen tvil der i gården. Henning var tydelig klar over at Tommy måtte stoppes, men deres taktikk lyktes ikke. Fenrik Gunnar Johansen må ta en titt i Håndboka si engang til under avsnittet «Avskjæring av en motstander». Oppdekkingen tiltross, Tommy scoret nok engang før pause. Denne gang stod han med ryggen mot mål og skjøt over hodet utagbart for keeper Øystein Jenshus. Etter pause slapp Tommy oppdekningen. Henning var i realiteten allerede slått. Og det ble kaldt for kepper Håvard Larsen. De neste LSK-målene kom i det 8., 37. og 45. min. i 2 omgang. I tillegg fikk man straffe etter en felling av Tommy, men den satte Trygve Christophersen milevis over. Spillet var ikke av samme merke som. hva «kanarifuglene» presterte mot førstedivisjonslaget Vålerengen forrige helg. Det ble mye Tommy denne gang. I perioder stoppet det alt for mye opp på midtbanen. Tempoet var ikke det største i kampen. Mye av forklaringen på manglende innsats og tempo ligger selvsagt i klasseforskjellen. Vi noterte at Jann Lund, som for øvrig fikk gullklokka for 100 A-kamper, la innleggene til to av målene, og spilte meget bra. De tre øvrige, Finn Bjerk, Jan Thore Eidholm og Per Berg hadde heller ikke problemer med sine angripere. Leif Hansen erstattet Odd Andersen som sliter med en strekk i beinet. Ulf Borgan og Erik Karlsen har vi begge sett bedre, men i det hele er angrepsrekka til Lillestrøm god. Borgan kom best fra av de nevnte to. På Henning-laget var det grått. Brødrene Bjørn og Asle Hoseth glimtet til i en ellers så grå masse. Dommer John Eriksen, Rygge, hadde flere merkelige avgjørelser i en ellers meget lettdømt kamp" [15].
Clausenengen FK (mangler 2 spillere): Finn Andersen - Gunnar Helle, Per Ole Egstad, Tore Strand, Torbjørn Tømmervåg, Einar With, Kjell Otto Hoel, Åge Olsen, John Hammerås.
Merknad: Kampfakta hentet fra Tidens Krav og NTB. RB har Erik Karlsen som målscorer. Avisen mener også at Erik Karlsen fikk gult kort. I tillegg mener RB at det var hjemmelagets Tore Strand som fikk gult kort i 1. omgang.
Romerikes Blad 02.09.74: "LSKs svar på «Enga»s grisespill: «Hold hodet klart og bli ikke forbanna!» "Det er’kke så godt å få ti! noe, nei!". "Tom Lund ristet oppgitt på hodet etter halvspilt kamp på Atlanten stadion i Kristiansund i går. Akkurat som alle hans medspillere i LSK gjorde. Og med god grunn. Clausenengen, hjemmelaget, avslørte nemlig tidlig i kampen sin oppskrift - noe Lillestrøm ganske riktig hadde fryktet på forhånd: Hardt og kontant spill, og nøytralisering av Tommy. Landslagsspissen fikk både en og to mann på seg, og ble ganske ofte offer for en temmelig ublid behandling. Det var han imidlertid ikke alene om. «Engas spill var nemlig til tider på grensen til det griseaktige! - "Hold hodet kaldt og ikke bli forbanna!" Dette var beskjeden som LSK-ledelsen innpodet sine gutter i pausen. «Kanarifuglene» lystret, lot seg ikke terge, og kunne gå av banen med to fortjente poeng og en seier som var i overkant av forventningene. Og — økt ledelse på tabellen, ettersom Hødd overraskende ga et poeng til Moss. Sant å si var det godt gjort av LSK-spillerne og beherske seg og ikke la seg rive med i det knallharde og til dels råe spillet. som hjemmelaget la opp til. Særlig i 1. omgang ble alle forsøk på å spille god fotball sterkt hemmet av dette. Ikke minst fordi dommer Bjørn Eriksen unnlot å slå ned på unotene. Det gikk 35 minutter før han tok fram det gule kortet (Tore Strand, Clausenengen), men det burde etter vårt skjønn vært flere utdelinger før det. Et stykke ut i 2. omgang fikk Erik Karlsen også kortet, men det luktet litt av «dårlig samvittighet» hos dommeren. Han fant den første og beste og slå ned på, uten at det var den som fortjente det mest som fikk kortet. At kampen ikke utartet, var i hvert fall ikke dommerens fortjeneste. Vår taktikk gikk ut på å nøytralisere Tom Lund. To mann skulle byttes på med dette, for vl regnet med at han ville bli for sterk for en, forteller Clausenengens trener Ole Stavrum, tidligere storscorer i Lyn. — Men, fortsetter noe oppgitt, LSK har jo en så farlig rekke, at når vi passet så godt på Lund slapp de andre lettere til. Det var da også typisk nok Trygve Christophersen og Erik Karlsen som sørget for LSK-målene før sidebytte. Det første kom etter et frispark fra Jann Lund, som Christophersen bare «stusset» videre med hodet gjennom et åpent hjemmeforsvar. Det andre kom på en heading av Karlsen etter at Ulf Borgan hadde lagt en nydelig ball fra dødlinja. Med disse fire personene er samtidig fire av kampens forgrunnsfigurer nevnt. De var etter vår mening LSKs nyttigste spillere i denne kampen, men likevel med Jann Lund et hakk foran de andre. Taclingssterk og - ren, og fine avleveringer, er ordene vi har notert om den elegante ving-backen. 1. omgang var rik på sjanser. Clausenengen hadde så absolutt også sine tilbud, og det hadde ikke vært ufortjent om laget hadde fått et mål før pause. Lillestrøms midtre forsvar viste seg noe usikkert, og på midtbanen fantes store hull. Ingen av lagene klarte å tilrive seg noe overtak på midtbanen. Clausenengens trener Stavrum kommenterer da også ganske riktig: — "Jeg er litt forbauset over usikkerheten i Lillestrøms indre forsvar og likeså når det gjelder keeper Håvard Larsen. Han virker litt for «slepphendt», synes jeg. Lillestrømmaskineriet virket imidlertid mer velsmurt etter pause, og selv om Clausenengen fortsatt hadde sine tilbud og helt fortjent fikk sitt reduseringsmål, kom kvalitetsforskjellen på topp og bunn i 2. divisjon godt til syne i denne omgangen. Lillestrømlingene viste seg sterkere kondisjonsmessig, fikk bedre tak på midtbanen og framme i angrepet fikk Tom Lund mer spillerom. Han fikk flere pene framspill og løp da som regel fra sine oppassere. Ved en anledning ble det et pent mål ut av det, ved en annen var det bare centimetre om å gjøre" [16].
Kilder: Tidens Krav og Romerikes Blad 02.09.74. Svein Skoglunn og Arnfinn Fagerlis notater.
Hødd: Vidar Ulstein - Tor Meinseth, Hallbjørn Hasund, Martin Roald, Per Dimmen - Otto Sundgot, Inge Gjerde, Svein Seljeset (Severin Myklebust fra 82.) - Roar Breivik, Åge Hareide, Kjetil Hasund.
Faksimile av RB 09.09.74
Romerikes Blad 09.09.74. Bare uflaks kan stoppe dem nå: Lykke til Som 1. div.lag, Kanarifugler! - "Etter all sannsynlighet sikret Lillestrøm plassen i hovedserien søndag. 3-0 over Hødd, som før helgen var sterkeste opponent, gjør at det bare er i «teorien» at kanarifuglene nå kan bli slått. Alle målene ble scoret i 2. omgang. Det forteller også mye om kampen. Hødd holdt godt følge de første 45 minuttene, men etter pause ble forskjellen markert. Lillestrøm-spillerne gikk av banen i stor glede. Ingen kan slå oss nå, var kommentaren. Fra brødrene Kjetil og Halbjørn Hasund, begge med 1. divisjons erfaring fra Hødd, fikk AA/RB denne kommentaren: - Lillestrøm vil klare seg godt i 1. divisjon. Det beste laget i denne avdelingen i hele sesongen vant kampen, selv om vi synes seieren var i største laget". "Det begynte langt fra slik de drøye 3000 tilskuerne hadde håpet. Målløs førsteomgang satte da også nerver i sving hos mang en patriot. Lagene skiftet om å ta initiativet under de meget vanskelige spilleforholdene. Resultatet fra første omgang gir et riktig bilde av spillefordelingen. I annen omgang var det Lillestrøm som overtok spillet. De presset gjestene over på defensiven. Allerede etter to minutters spill ble Tom Lund felt av Tor Meinseth. Straffesparket satte Tommy selv i nota. En psykisk meget viktig scoring. Etter vår mening var ikke dommer Odd Johansen fra Vang helt heldig med den avgjørelsen. Straffespark skulle det derimot ha vært ti minutter senere da Halbjørn Hasund felte Tommy. Vi er tilbøyelig til å påstå at dommeren dømte straffe på feil situasjon. Målet varslet om at kampen ble snudd. Ulf Borgan skjøt overraskende et langskudd, keeper Vidar Ulstein var dekket og 2-0 til kanarifuglene. Den peneste scoringen fikk vi se midtveis i omgangen. Tommy stormet fram på et innlegg, hoppet rutinert over, og Bjørn Myhre som kom til kunne sette sluttresultatet til 3-0. Et fikst trekk, som både Tommy og Myhre skal honoreres for. Innsats og tempo var på topp hos begge lag. Hødd spilte i det minste for uavgjort, men laget er for ujevnt besatt til å klare det mot LSK nå. Veteranen Halbjørn Hasund luktes med sin oppdekning av Tom Lund. Tommy klarte ikke sette inn et spillemål i kampen. Allikevel han scoret første og sto for forarbeidet til det tredje. Den store positive overraskelsen stod Frank Grønlund for. I sin første hele A-kamp i LSK-trøya spilte han seg opp til å bli kampens beste spiller. Ellers arbeidet Trygve Christophersen og Ulf Borgan meget godt i angrepet, mens Jan Tore Eidholm var best i forsvaret.På det ujamne Høddlaget synes vi Halbjørn Hasund og Kjetil Hasund kom best fra det. Gode var også midtbanespillerne Otto Sungott og Inge Gjerde" [17].
Svein Skoglunn til RB: "Vi er i divisjon - "Vi er i første divisjon. Ingen kan ta oss nå. Svein Skoglunn er kjempeglad og meget fornøyd med guttenes innsats. Det er fem poeng ned til Lyn, og selv om vi skulle få en liten baksmell tror jeg ikke det er noen fare. Etter denne kampen virker det som om gutta er i meget godt slag. Den eneste som ikke innfridde i dag må vel være Tom Lund, men han er det ingen fare med. Han kommer for fullt igjen i neste kamp. Ellers så likte laget Frank Grønlund. Han er i ferd med å spille seg til fast plass på laget. I dag var vel faktisk Frank en av lagets beste spillere. — Finn Bjerk ble tatt ut i andre omgang? — Finn ville ut selv. Han har en lei halsebyll og følte seg ikke helt pigg. Jeg håper imidlertid at han er frisk igjen til kampen mot Frigg. Frigg er i en vanskelig situasjon og må ha poeng. — Blir det Eidsvold Turn som vil spille kvalifisering til 1. divisjon? Ærlig talt. Jeg tror ikke det. Personlig har jeg større tro på Lyn" [18].
Frigg: Gunnar Olafsen - Truls Klausen, Tor Wæhler, Kjetil Bekkelund, Birger Simonsen - Jørn Goldstein, Per Pettersen, Hallvard Gimnes (Jack Gimnes fra 78.) - Kjell Torkildsen, Willy Olsen, Egil Olsen (Knut Grønland fra 72.).
Romerikes Blad 16.09.74: "Innbytter Erik Karlsen ordnet kopi av vårkampen: Straffe og 1-0 til. LSK Mye stygt spill på Åråsen". «Erik, Erik, Erik». "Godt og vel halvveis i kampen mellom LSK og Frigg begynte «Store Stå» på Åråsen å bli utålmodig. Trond Johansen, som hadde fått Erik Karlsens plass i denne kampen, fikk lite eller ingen ting til — akkurat om de fleste andre «kanarifuglene». Friggs destruktive og defensive spillestil bragte dem ut av stilen. Publikum ville ha oppfinnsomme Karlsen innpå, i håp om å få det litt mer trivelig den siste halvtimen. LSK-ledelsen reagerte spontant. Forbausende spontant, vil mange si. For bare et par minutter senere fikk publikum det som de ville. Johansen ut — Karlsen inn. Og denne skjeggprydede strømlingen skulle igjen på sett og vis bli en avgjørende mann i kampen. I våroppgjøret mot Frigg fikk han straffespark i sin favør, noe som resulterte i 1-0 seier til LSK. Det samme gjentok seg på Åråsen søndag. Etter at Karlsen ble holdt nede på et innlegg, satte Tom Lund det etterfølgende straffesparket kontant i nettet. Og med 1-0 fortsetter LSK sin marsj mot 1. divisjon, samtidig som lagets fine hjemmestatistikk fremdeles står ved lag". "Jeg ble jammen overrasket over straffen, jeg, gliser Erik etter kampen. — Visst ble jeg holdt igjen da jeg skulle gå opp på en høy ball, men jeg visste ikke at jeg var innenfor 16-meteren. — Har du tall på hvor mange straffer du har fått i din favør denne sesongen? Nei, Erik har ikke det. — Straffen var OK, den, ingen tvil om det, sier Friggs trener Harald Hennum. — Men, skynder han seg å legge til — jeg kan ikke forstå hvorfor ikke dommeren blåste for straffe i vår favør i 1. omgang da Willy Olsen var alene med keeper Håvard Larsen og sistnevnte «klippet» Olsen overende ved å kaste seg i beina hans. Slikt har alltid før vært straffe, sier Hennum, som synes at to ganger 0-1 for Lillestrøm denne sesongen — og begge ganger attpåtil på straffe — er drøy kost. — Jeg gikk etter ballen, naturligvis, og er sikker på at ballen ikke hadde passert da sammenstøtet mellom oss kom, er Håvard Larsens kommentar til den aktuelle situasjon". "Det ble langt fra noen god kamp på Aråsen. Begge lagene bør glemme kampen fortest mulig. Dommeren også. Faktum er nemlig at oppgjøret ble skjemmet av mye hardt og stygt spill, særlig i 2. omgang. Dommer Jan Erik Olsen, Drammens Ballklubb, unnlot å slå ned på unotene fra begynnelsen av, lot det hele utarte og mistet etter hvert m mindre taket på kampen. Riktig nok delte han ut tre gule kort, men det skulle da også bare mangle. Det første fikk Friggs ureine og usympatiske angriper Kjell Torkildsen kvarteret ut i 2. omgang. De to andre gikk til backene Birger Simonsen i Frigg og Finn Bjerk i LSK — og for sistnevnte betyr det at han har kvoten full med gule kort og må stå over en kamp. Simonsen, som heller ikke hadde utmerket seg med særlig rent spill, hang seg i trøya på Ulf Borgan for deretter å tackle ham i tøffeste laget. Finn Bjerk ble rasende og hevnet seg med en heller uhøflig opptreden overfor Frigg-backen. Etter dette begynte Bjerks gemytt å nærme seg kokepunktet, og hadde ikke LSK’s lagledelse skiftet han ut med Erik Becklund, ville han trolig fått marsjordre". "Frigg spilte som ventet defensivt og satset hele tiden på å rive opp LSK-spillet, til dels ved den reneste punktmarkering — og var nær ved å lykkes i sin taktikk. Lillestrøm-seieren satt altså ganske langt inne, for å bruke et forslitt uttrykk. Ett poeng ville naturligvis vært mye verdt for Frigg. Innimellom all kjeftbruken og etterslengerne fikk laget vist mye fin teknikk, men du verden så ineffektive teknikerne likevel er". På LSK-laget synes vi Håvard Larsen spilte sikrere enn vanlig mellom stengene, og i forsvaret var det til tider en ren glede å beskue Jan Tore Eidholms rene tacklinger og rolige gemytt inni mellom alle stygghetene. På midtbanen leverte Frank Grønlund igjen en stor kamp. Han har vokst med oppgaven, og selv om han av og til virker litt urein og kantete har han fått blikk for spillet, legger mange pene baller og får rett som det er til langskudd med klem i" [19].
Steinkjer FK (mangler 1 spiller): Henry Baugh - Kristian Midthjell, Jens Rosenlund, Edgar Stakset, Oddvar Vassmo, Svein Roar Lindseth, Svein Bragstad, Finn Roy Vådahl, Tore Lindseth, Knut Holberg.
Romerikes Blad 23.09.74: "Lillestrøm etterlot ingen tvil - de er best. Nå kan vi i ro og mak forberede neste sesong". "Champagnekorkene smalt og den ene jubelvisa etter den andre ble sunget i Lillestrøm s garderobe etter at laget hadde slått Steinkjer 3-1 på Gullbergaunet lørdag. — Endelig er det hele avgjort, nå kan vi slappe av i ro og mak og allerede begynne å tenke på neste års sesong i toppserien, sa Lillestrøms oppmann Svein Skoglunn. Nå var det langt mellom lyspunktene i lørdagens kamp og Lillestrøm må vise helt andre takter hvis man skal gjøre seg forhåpninger om mer enn ett år i toppserien. Lørdagens seier kom etter to gedigne forsvarsblundere i Steinkjer-forsvaret som ble effektivt utnyttet av Ulf Borgan — en av de aller beste på banen i første omgang. Men også han forsvant etter pause". og Lillestrøm må vise helt andre takter hvis man skal gjøre seg forhåpninger om mer erin ett år i toppserien. Lørdagens seier kom etter to gedigne forsvarsblundere i Steinkjer-forsvaret som ble effektivt utnyttet av Ulf Borgan — en av de aller beste på banen i første omgang. Men også han forsvant etter pause. "Den tredje LSK-scoringen var det Tom Lund som ordnet etter at Steinkjer hadde kjørt fram det som var for å utligne. Forsvaret ble blottet og Tommy løp fra de få Steinkjerbackene som var igjen og rundet elegant keeperen. Den samme Tommy dominerte på ingen måte slik en er blitt vant til. Riktignok var han en stadig trussel, men lørdag var det Ulf Borgan som var farligste angriper selv om målene var noe billige. I det hele tatt ble ingen av de 1500 tilskuerne som omkranset Gullbergaunet særlig imponert over serielederens spill, det gikk for tregt, det ble for omstendelig og forsvaret var ute på flere ordentlige skogturer. Men bakerst hadde laget en meget sikkert Håvard Larsen og han ryddet opp i stor stil i de tilfellene back-rekken sviktet" "Lørdagens kamp ble aldri av den mest velspilte sorten. Det var ikke ofte man fikk se skikkelige oppbygde angrep, og vertskapet var dårligst i så måte. Felles for begge var at alt gikk stort sett bra så lenge man forholdt seg utenfor motstanderens målfelt, men avslutningene sto ikke i stil til resten. Noen stor forskjell på topp og bunn kunne man i alle fall ikke se. LSK begynte bra, men slappet utilgivelig av etter pause. Laget var hardt presset i hele sluttomgangen og i store deler av omgangen gikk det bare på rene flaksen. Til tross for spillemessig overtak greidde Steinkjer bare å score en gang ved Roy Smådal (red. rettelse: her menes Finn Roy Vådahl). For øvrig kampens flotteste scoring". "Serielederen hadde en rask angrepsrekke, og spesielt la man merke til den tidligere Friggspilleren Ulf Borgan. Hans kjappe spillestil skaffet ofte hjemmelagets forsvar store problemer. En god første omgang spilte han, men avslutningen av kampen var ikke i stil med resten. Tom Lund var ikke i velkjent slag, nå hadde han riktignok en fightervillig «overfrakk» på seg i hele kampen, og den godeste Tommy fikk ikke de beste ballene og arbeide med. Bak seg hadde han imidlertid Lillestrøms bestemann Frank Grønlund. Han gjorde to manns arbeide gjennom hele kampen både i forsvar og angrep. Jobbet over hele .banen og holdt i 90 minutter. Man bør også framheve keeper Håvard Larsen, rolig og sikker hele tiden. Men som sagt, alt er ikke patent i LSK’s maskineri og man må nok ut på markedet etter et par mann, for enkelte plasser er litt dårlig besatt". "Om Steinkjer kan man si følgende. Innsatsen og spillet var bedre enn på lenge, men avslutningene var for svake. Einar Lervik, Falken, blåste i pipa. Han hadde dagen da alt gikk i favør av hjemmelaget. En utpreget hjemmedommer av den aller verste sorten" [20].
Benyttede reserver: Leif Hansen (kom inn i 2. omgang).
Aalesunds FK: Finn Andersen - Jarle Kleive, Svein Løvold, Svein Viddal, Steinar Nedregård - Nils Skuggen, Karl Johan Johannessen, Olav Grønningsæter - Svein Rødland, Helge Nøstdal, Kjell Bjørn Røssvold.
Faksimile av RB 30.09.74
Romerikes Blad 30.09.74: "Her avslutter Tom Lund sesongens Åråsen-mål: Bare rammen rundt kampen var festlig" — "Typisk nok skulle det bli Tom Lund som avgjorde Lillestrøms siste hjemmekamp i 2. divisjon — i denne omgang. LSKs og landslagets stjernespiss, som har 19 mål på samvittigheten i de 17 seriekampene hittil i år og i det hele tatt har en meget stor del av æren for LSK-triumfene denne sesongen, leverte en fin enkeltprestasjon da han besørget det eneste målet i kampen mot Aalesund i går. Hardt trengt av to-tre Aalesund-forsvarere, ja, faktisk så trengt at det kunne blitt straffespark ut av det (se bildet), satte han ballen utagbart bak gjestenes keeper — etter først å ha mottatt ballen omtrent ved midtstreken for så å sette kursen direkte mot mål". "Men Tommys scoring var også den eneste beholdningen av gårdsdagens Åråsen-kamp. En kamp som LSK hadde laget en ekstra hyggelig ramme omkring — med fallskjermhopping i pausen, underholdning av Vigernes Skolekorps og blomsterutdeling fra spillerne til det trofaste og entusiastiske publikum før kampen. Innholdet i denne festlige rammen ble imidlertid nokså blekt. Det ble på ingen måte noen festforestilling, og selv om den vanskelige banen forklarer en del av dette, gikk nok mange tilskuere skuff et hjem. Som han ganske treffende bemerket, vår sidemann, da den ene fallskjermhopperen i pausen mesterlig tok seg ned på banens midtpunkt: — Dette er det morsomste som har hendt hittil i dag!" "Men nå skal det i rettferdighetens navn tillegges et spørsmål: Kunne man egentlig vente noen toppkamp på Åråsen med to lag som ikke lenger har noe å kjerne for? Lillestrøm er som kjent definitivt sikret 1. divisjonskontrakten i lomma. Det kunne naturligvis gått slik at lagene dermed hadde sluppet seg løs og spilt morsom fotball. Men så skjedde ikke — kampen bar så avgjort preg av at ingen av lagene hadde noe å kjempe for". Aalesund er nok for øvrig glade for at det gjenstår bare en kamp i årets serie. En av midtbanespilleme fikk seg nemlig en skikkelig «trøkk» i et sammenstøt med Trygve Christophersen midtveis i 1. omgang og måtte kjøres på sykehus. Dessuten fikk backen Svein Løvold både gult og rødt kort 1 sluttminuttene, begge gangene for stygge hektinger av LSK-angriperne. Dermed blir det et redusert mannskap som møter Lyn i siste serierunde. Men hvis det samme Lyn-laget slår Steinkjer i den utsatte kampen, noe som er sannsynlig, vil Aalesund fortsatt ha tre lag bak seg år endelig status gjøres opp". "Tilbake til Aråsen-kampen. 0-0 ved halvtid var rettferdig. Riktignok var det en og annen sjanse i begge ender av banen, men de var ganske likt fordelt. Aalesund-forsvaret passet godt på en uinspirert Tom Lund & Co i LSKangrepet, og avviste kontant alle forsøk på nettkjenning. Like før pause burde gjestene tatt ledelsen, da en av lagets angripere plutselig befant seg alene med Håvard Larsen, som imidlertid reddet mesterlig. Det smakte forresten offside av dette angrepet. Den samme Larsen hadde også et par pareringer av beste merke etter pause". " Kampen sett under ett var det imidlertid så absolutt fortjent at begge poengene havnet hos «kanarifuglene». Det hadde vært for galt om Aalesund i denne kampen skulle ha ødelagt lagets fine hjemmestatistikk. Om gjestene kanskje hadde omtrent like mange sjanser var det langt større brodd i og plan over LSKangrepene. Men spillernes teknikk kom ikke til sin rett på den sleipe grasmatta på Åråsen. Ingen av spillerne skilte seg ut på LSK-laget. Det var jevnt grått og uinspirert, riktignok med enkelte små lysglimt av og til. På Aalesund-laget likte vi best midtstopper Svein Viddal og midtbanespilleren Nils Skuggen - som forretsen holt på å få inn litt av en «perle» i 1. omgang da han tok et hjørnespark på «hel volley». Men ballen strøk over tverrliggeren" [21].
Moss FK: Stein Norstad - Bjørn Strøm, Kjell Magnussen, Einar Jan Aas, Jan Erik Fredriksen - Per Heliasz, Kjell Ødegård, Geir Henæs - Per Otto Karlsen, Ole Jonny Henriksen, Freddy Lund (Knut Ødegård).
Keeper Håvard Larsen bommet på et straffespark i det 78. spilleminutt.
Moss Dagblad mener LSKs tredje mål var ett selvmål av keeper Stein Norstad som fomlet ballen i mål.
Moss Avis oppgir tilskuertallet til 1079.
Faksimile av RB 07.10.74
Romerikes Blad 07.10.74: "Lillestrøm satt et solid punktum". "Lillestrøm forlot 2. divisjon med ny serierekord. 32 poeng, hele 44 plussmål og 4-0 i siste kamp mot Moss er helgas fasit. Lillestrøm var avgjort det beste laget og fortjente poengene, men seieren ble for stor. Selv om kampen ikke var av betydning for noen av lagene ble det en ganske morsom forestilling. Mange friske angrep og sjanser på begge sider av banen gjorde at de drøye 1000 tilskuerne til tider likte seg godt. Litt show kunne kanarifuglene koste på seg. 33 minutter ut i annen omgang ble laget tildelt straffe etter en felling av Tom Lund. Keeper Håvard Larsen ble hentet opp, han skjøt ikke vanskeligere enn at kollega Stein Norstad kunne redde. Moss fikk derved gratis sin største sjanse til å score. Men Larsen var raskt på plass og reddet mesterlig etter en rask spurt tilbake". "Spillemessig ble det jevnt. Forskjellen lå i første rekke i LSKs spill foran mål. Moss har fortsatt store problemer med å score og mangler tydligvis spilleren som kan omsette tilbudene i mål. Det kan Tom Lund. Med søndagens to scoringer gikk han til topps på avisens «Storscorer» med 21 seriegoaler. To foran Jan Myran fra Finstadbru. Tommy sørget for begge målene i første omgang. 1-0 kom etter innlegg av Trygve Christophersen. Tommy lurte av en Mosseforsvarer og rundet rutinert keeper. Det andre målet kom etter samspill med Erik Karlsen, ballen ble mesterlig headet i goal. Dagens peneste scoring etter vår mening. I annen omgang kom Leif Hansen inn for Bjørn Myhre mens Frank Grønlund måtte vike plassen for Odd Andersen. Det ble innbytteren Leif Hansen som etter en del fram og tilbake i Mosse-forsvaret kunne gjøre 3-0. Punktum sørget Trond Johansen for med et langskudd fra ca. 16 meter, seks minutter før full tid. Ved den anledningen var hele Mosse-forsvaret utspilt. På LSKs lag merket man seg at Ulf Borgan manglet. Han er skadet. Håvard Larsen sto sikkert i mål, mens de to midtstopperne Per Berg og Jan Tore Eidholm var best i forsvaret. Ellers var Tom Lund et hakk bedre enn de øvrige på banen. Periodevis viste også Erik Karlsen og Trygve Christophersen sjanseskapende spill. På hjemmelaget var Per Otto Karlsen, Kjell Ødegaard og Per Heliasz de beste. Dommer Leif Henriksen fra Hamar blåste middels i en enkel og grei kamp [22].
Romerikes Blad 07.10.74: "Joar Hoff ny LSK-trener: Tøff og hard oppgave venter". "Lillestrøms nye trener heter, ikke uventet, Joar Hoff. Mannen som førte laget til 2. divisjon, men som sa nei til en ny sesong av personlige grunner. Nå er han tilbake i klubben. Til avisen sier han: —-Jeg er lysten på oppgaven, når man ser hvordan det har utviklet seg de to siste sesongene. Nå står laget foran en ny situasjon en tøff og hard oppgave venter. Mitt mål er allikevel klart. Vi skal gå på banen i 1. divisjon for å spille offensiv og angrepsvillig fotball. Selvsagt vil vi i mange kamper bli drevet over på defensiven, da gjelder å finne fram til måter å møte det på. - Jeg synes personlig det var hyggelig at LSK-ledelsen kontaktet meg og at vi kunne komme til enighet. Det er all grunn til å rose såvel spillere, ledere og trener i årets sesong som førte fram til ny serierekord. Spillerne satser, de har ledelse med store ambisjoner og sunt vett, det er min attest til laget, sier Joar Hoff. Opplegget framover, hvordan blir det? - Det er ikke helt avklart. Jeg regner med at første trening blir 15. november. Vi møter tøffere lag i 1. divisjon, lag som har erfaring i toppseriesplll. Lag som satser mye på taktiske egenskaper, og som er på topp i tempo og styrke. Ergo må vi intensivere treningen, oftere og hardere. Men vi må hele tiden være klar over virkeligheten. Laget består av spillere som har jobb og familie å ta vare på. Hardkjøret må ikke drepe guttas spilleglede og overskudd. Det overskuddet som kan være avgjørende i jevne kamper. Dette kan kanskje virke gammeldags, men jeg tror på at spillegelden ikke må undervurderes i en så anstrengende serie. Det er en stor inspirrasjon å ha et godt publikum i ryggen, sier Hoff. Publikum er ærlige. De liker scoringer. Vi skal prøve å spille offensiv fotball med det mål for øye å plassere oss helt i toppen av tabellen. Vi vil selge oss dyrt, så får vi se hvor langt vi kan komme. Siste året har Joar Hoff vært trener for 5. divisjonslaget Sander i Glåmdal Fotballkrets. Han etterfølger Ronny Mathisen som LSK trener. Mathisen gjorde det tidlig i høst klart for LSK-ledelsen at han ikke kunne ta fatt på ny grunnet sitt arbeid. Tiden ville rett og slett ikke kunne strekke til. Han har ledet laget gjennom serien fram til ny serierekord i 2. divisjon. Nå skal mannen som ledet laget fram til 2. divisjon — igjen ta over [23].
27.' 
