Cupen 1962: Forskjell mellom sideversjoner
(3 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 111: | Linje 111: | ||
[[Lillestrøm SK]]: Roar Sand – [[Trond Willadsen]] | [[Lillestrøm SK]]: Roar Sand – Kjell Hansen, [[Trond Willadsen]] - Frank Edvardsen, Claus Andersen, Svein Bergersen - Jan-Thore Berntzen, Egil Martinsen, [[Oddvar Richardsen]], [[Hans Nylund]], Åge Buer. | ||
Siste sideversjon per 3. mar. 2024 kl. 21:05
Cupen, 1. runde
Onsdag 6. juni, 1962 | |||
Moelven IL | 1 - 7 (1 - 4) |
Lillestrøm SK | 19:00 - Idrettsparken, Moelv
Dommer: Åge Larsen, Fremad |
Helge Tranget 14.' (str.) | Oddvar Richardsen 1.' Oddvar Richardsen 30.' |
Moelven IL: Knut Brovold - Svein Bjerke, Arne Egeberg - Jan Knutsen, Helge Tranget, Helge Joløkken - Helge Lundsten, Arne Johansen, Åge Eng, Asbjørn Olsen, Lars Evensen.
Lillestrøm SK: Roar Sand – Kjell Hansen, Trond Willadsen - Egil Martinsen, Claus Andersen, Svein Bergersen - Per Sæther (Sverre Heggtveit), Hans Nylund, Jan-Thore Berntzen, Oddvar Richardsen, Åge Buer.
- Ringsaker Blad har Helge Tranget som målscorer for Moelven. Hamar Arbeiderblad har Asbjørn Olsen.
- I følge Ringsaker Blad var 2000 tilskuere ny publikumsrekord.
- Romerikes Blad 08.06.62: LSK fikk lettere spill enn ventet mot Moelv. 3 scoringer av Richardsen og Berntsen. Meget godt c.h-spill av Claus Andersen. - LSK fikk overraskende lett spill mot Moelven i 1. rundekampen på Moelv onsdag og 7-1-seieren var absolutt ikke! for stor etter spill og sjanser. Siden LSK var så overlegen kunne det selvsagt ikke bli noen god kamp, men periodevis viste lillestrømlingene mye bra, selv om det ble nos slapt etter hvert. - Kampen var liksom ikke kommet ordentlig å gang før Richardsen utnyttet en tabbe i Moelv-forsvaret og gjorde 1-0. De første 20 minuttene av kampen var relativt jevn og Moelv utliknet også på straffe - etter hands av en LSK-back - i det 15. min. Men omsider kom LSK ordentlig i gang og resten av omgangen ble et nokså ensidig press mot Moelv-målet. Tre mål ble det også da - ved Richardsen og Berntzen (2). Med den solide 4-1-ledelsen i ryggen tok LSK det svært rolig etter pause, ja, man kan vel si det ble prøvd å «leke» fotball. På de minst 7-8 helt opplagte scoringssjansene ble det nettkjenning tre ganger - ved Berntzen, Richardsen og Nylund. Å vurdere LSKs spillestyrke i denne kampen mot en så svak motstand har liten betydning. Men spillet periodevis var såpass lovende at man tross alt må ha lov til å si det var fremgang fra Mjøndalen-kampen søndag. Ivar Christiansen hadde sykdomsforfall og i hans sted spilte Claus Andersen centerhalf. Han overbeviste stort nå denne plassen, fin i plasseringene, sterk i tacklingene, god på hodet og fine avlevereinger. Kort sagt: meget godt c.h.-spill. Trond Willadsen rar trukket ned som vb. og var avgjort en styrkelse for forsvaret, selv om han kanskje ikke overbeviste helt. Makkeren Kjell Hansen er dessverre fortsatt "nede i en bølgedal. Vinghalftene, Svein Bergersen og Egil Martinsen, slet i velkjent stil men helt lyktes de ikke på midtbanen denne gang. Løperrekken leverte mye fikst, men som ventet, ble det noe slapt etter hvert som målene trillet inn. I særklasse best i rekka var Hans Nylund denne gang, mens Richardsen bare glimtet til periodevis. Berntzen virket langt mer pigg nå enn søndag, mens Sæther fikk slått opp en skade og gikk ut på slutten av 1. omgang. Heggtveit kom inn I stedet. Åge Buer på venstrevingen gled bra med i spillet, men «rotet» bort mange fine sjanser [1].
Cupen, 2. runde
Søndag 24. juni, 1962 | |||
Lillestrøm SK | 6 - 1 (1 - 1) |
Clausenengen FK | 13:00 - Åråsen stadion, Lillestrøm
Dommer: Sverre Eugen Olsen, AB |
Svein Bergersen 24.' Jan-Thore Berntzen |
Åge Wiik 19.' |
- Åge Wiik ga CFK ledelsen 1-0 etter 19 minutter. Bergersen utliknet til 1-1 etter 24. Dessverre oppgir ikke avisene Ingen hvem som scoret målene i annen omgang og i hvilken rekkefølge.
Lillestrøm SK: Roar Sand – Ivar Christiansen, Trond Willadsen - Egil Martinsen, Claus Andersen, Svein Bergersen - Sverre Heggtveit, Hans Nylund, Jan-Thore Berntzen, Oddvar Richardsen, Åge Buer.
Clausenengen FK (ufullstendig lagoppstilling): John Strand – Sigurd Hansen, Odd Gjendemsjø, Harald Waagstø - Jan Nerland, Alf Wiik, Olaf Bakken, Øivind Gussiås.
- Romerikes Blad 25.06.62: Ikke god kamp av LSK, men likevel 6-1 seier. Tross den klare 6-1 seieren over landsdelsserielaget Clausenengen i 2. rundekampen på Åråsen i går, mener vi det er bra at det nå er sommerferie for obligatoriske kamper. LSK skuffet nemlig ikke så rent lite i går og to-tre av spillerne på de viktigste plassene er øyensynlig ikke i form om dagen. Det sto 1-1 ved pause. LSK åpnet utvilsomt best og hadde et godt tak på kampen da Clausenengen i det 19. minutt tok ledelsen. Bare fire minutter etter utliknet imidlertid Svein Bergersen. Lillestrømlingene burde nok hatt en ledelse på ett mål eller to ved pause, for bortsett fra en periode midt i omgangen som md betegnes som jevn, hadde LSK et godt tak pd spillet. Etter pause tok kreftene og kondisjonen mer og mer slutt hos kristiansunderne og hjemmelaget dominerte stort i denne omgangen. Det ble da også med jevne mellomrom fem scoringer ved Jan Tore Berntsen (2), Åge Buer og Oddvar Richardsen, foruten et selvmål. Man skal jo ikke klage når seieren blir så stor som 6-l i en cupkamp, men tross de mange målene må man si at løperrekkene skuffet en god del. Det gode og varierte løperspillet som vi har sett av laget tidligere i år, er nå nærmest forsvunnet helt. Dette på grunn av at begge indreløperne er ute av form for øyeblikket. Hans Nylund leverte sin absolutt dårligste kamp for året, og fikk ikke til noen verdens ting. Noe stort likere var ikke Richardsen, og det er tydelig at trening mangler. Jan Tore Berntzen var som vanlig farlig og må nok få brukbar attest. Begge vingene, Åge Buer (best) og Sverre Heggtveit, var avgjort positive. Vingahalfene var som vanlig noe ujevne. Svein Bergersen var den mest jevne og avgjort bedre enn Egil Martinsen. Det indre forsvaret hadde en relativt rolig dag og bortsett fra noen anledninger i 1. omgang ble det ikke satt på noen prøve. Alle tre var gode med c.h. Claus Andersen som den beste. Roar Sand virket ikke fullt så solid som i de siste kampene, men god var han. Clausenengen var en stor skuffelse, men den lange og slitsomme bussreisen gjorde selvsagt sitt. Vi for vår del har meget store vanskeligheter med å forstå at CFK spiller i landsdélsserien. Sverre Olsen, AB, var god dommer. Snaue 1500 tilskuere.
Cupen, 3. runde
Lørdag 11. august, 1962 | |||
Lillestrøm SK | 4 - 3 e.e.o (2 - 2) |
Greåker IF | 17:30 - Åråsen stadion, Lillestrøm
Dommer: Dagfinn Johansen, Birkebeineren |
Jan-Thore Berntzen 64.' Egil Martinsen 88.' |
Eivind Engseth 19.' |
Lillestrøm SK: Roar Sand – Ivar Christiansen, Kjell Hansen - Frank Edvardsen, Claus Andersen, Svein Bergersen - Jan-Thore Berntzen, Egil Martinsen, Oddvar Richardsen, Trond Willadsen, Åge Buer.
Greåker IF: Bjørn Fjeld – Johan Johansen, Bjørn Kalnes - John Hansen, Jan Kalnes, Ivar Andersen, Aage Singdalsen, Eivind Engseth, Arne Johnsen, Erik Engsmyr, Arne Ranheim.
- Kampfakta (målscorerne) hentet fra Arbeiderbladet 13.08.62.
- Arbeiderbladet 13.08.62: "Spenning og dramatikk på Åråsen. 4-3 til slutt. SOLID Lillestrøm-overtak, men det ble puslet for mye. Greåker farlige foran mål - ledet 2-0. Det gikk altså godt til slutt, men jammen holdt det hardt, sa LSK-sjefen Oddvar Dahle etter 3. runde-oppgjøret på Åråsen lørdag, der hele Lillestrøms «Kanari-fugler» til slutt klarte brasene mot et underlegent, men likevel «farlig», Greåkerlag. 4—3 ble det etter ekstraomganger, og seiersgoalen kom et par minutter før full tid. Når vi så føyer til at Lillestrøms utliknings-goal ti 2—2 kom et par minutter før den ordinære spilletida var ute, er det kanskje lettere å forstå at det ble dramatisk for alle penga på Åråsen, og at både Dahle og de 2200 på tribunene hadde mange tunge stunder før Egil Martinsen med et kjempesprang headet seiers-ballen i mål. Da hadde spenningen vært holdt ved like i mer enn 2 1/2 time, og slikt tar på. Helt fornøyd med spillet er jeg Ikke, men jeg er glad for at det ble seier, fortsatte Dahle. I en omkamp på Moa hadde vi trolig ikke hatt så svært mye vi skulle ha sagt. Greåker på heimebane er nemlig en hard nøtt å knekke, ja, de er harde ute også, la han til, og tenkte sikkert på de til dels farlige sjansene som gjestene hadde. Lillestrøms seier var fortjent nok. Ingen tvil om det. Greåker blir spilt trill rundt, hevdet enkelte romerikinger, og til en viss grad var vel dette riktig, iallfall når det gjaldt midtbane-spillet. Men Lillestrøm utnyttet sjansene så dårlig, særlig i den første ordinære omgangen, at vi ikke uten videre vil gå med på et slikt resonnement. Det blir så altfor «smått» foran mål, sa Dahle etter 1. omgang, da Greåker ledet 1-0. Dette hadde han nok mye rett i. Lillestrøm lå klart over på midtbanen, men løperrekka bare puslet, og slikt gir ikke tellende resultater mot et forsvar som er vant til å kjempe mot poeng-hungrige hovedserie-rekker. - Åråsen-tilskuerne ristet på hodet da Greåker tok ledelsen etter 20 minutters Lillestrøm-press, og da Greåker økte til 2—o 10 minutter ute i annen omgang, var det nesten at en ga opp håpet. Målscorere var Eivind Engseth og Arne Hanheim. Men så begynte Jan Tore Berntsen & kvikne til ute på vingen, og 10 minutter seinere reduserte han til 2—l. Like etterpå ble han felt i straffefeltet, men av en eller annen grunn unnlot dommeren å blåse for straffespark. Først to minutter før slutt kom det befriende skuddet en hadde ventet på, og Egil Martinsen sørget for at det satt der det skulle. - I første ekstraomgang fortsatte Lillestrøm på samme optimistiske måte, og Trond Wllladsen sørget for 3—2. Etter 'den korte pausen overtok imidlertid Greåker litt og målet som ga 3—3 var slett ikke ufortjent. EGIL MARTINSEN AVGJORDE Og så var det altså at Egil Martinsen var frampå igjen. Oddvar Richardsen skjøt, keeper halvklarte slik at ballen gikk i stanga, og returen headet Egil Martinsen i utstrakt stilling i mål. Spør om det sure været var glemt? Lillestrøm-laget spiller kvikk fotball, men som nevnt litt Ineffektiv. Løperrekkas anfører, Oddvar Richardsen, har en lei tendens til å snu seg og gå litt for lenge med ballen, og de andre spiller for ujevnt til at karakteren kan bli hel-god. Men at fotballtaktene er til stede, er det ingen tvil om. I forsvaret plusser vi for Claus Andersen, Kjell Hansen og Roar Sand. Greåker mangler tilretteleggende spillere på midtbanen. Erik Engsmyr gjør riktignok god nytte for seg fortsatt, men alene kan han ikke utrette stort. Eivind Engseth laget mål, rolig og elegant, og ellers la vi merke til keeperen Bjørn Fjeld, som hadde flere helt gode redninger. Dommeren Dagfinn Johansen fra Birkebeineren klarte seg stort sett bra, men vi må erklære oss enig med Lillestrøm-publikummet, som forlangte straffespark da Jan Tore Berntsen ble felt. Birger Nilsen fungerte som linjemann i oppvisningsstil! [2].
Cupen, 4. runde
Søndag 2. september, 1962 | |||
Fredrikstad FK | 4 - 2 (1 - 1) |
Lillestrøm SK | 13:00 - Fredrikstad stadion, Fredrikstad
Dommer: Sverre Eugen Olsen, AB |
Kai Kjønigsen 27.' |
Oddvar Richardsen 21.' |
Fredrikstad FK: Per Mosgaard – Kjell Andreassen, Reidar Kristiansen - Roar Johansen, Hans-Jakob Mathisen, Rolf Olsen - Kai Kjønigsen, Arne Pedersen, Per Kristoffersen, Kai Nilsen, Jan Ass.
- Innbytte: Tom Johannessen inn for en skadet Rolf Olsen før pause.
Lillestrøm SK: Roar Sand – Kjell Hansen, Trond Willadsen - Frank Edvardsen, Claus Andersen, Svein Bergersen - Jan-Thore Berntzen, Egil Martinsen, Oddvar Richardsen, Hans Nylund, Åge Buer.
- Romerikes Blad 03.09.62: "LSK kunne ha avgjort kampen til sin fordel rett etter pause. LSK ledet 1-0 og 2-1 og FFK fikk kamp til siste min." LSK bød Fredrikstad på fin motstand og det bie kamp helt til det siste minuttet her på Fredrikstad stadion i dag. Man kan således si at 4. rundekampen først ble avgjort i kampens aller siste sekund da hjemmelaget gikk opp fil 4-2. FFK var nok alt i alt det beste laget og fikk en fortjent seier, men lillestrømlingene kunne ha avgjort kampen til sin fordel i den første perioden etter pause. Etter 1. omgang sto det 1-1 ,men bare tre minutter ute i 2. omgang sørget Jan Tore Berntzen for 2-1-ledelse. LSK satte da inn en veldig offensiv og spilte seg til 2-3 såkalte opplagte scoringssjanser, men uten å lykkes. Regnværet gjorde at banen var vanskelig å spille på, men det ble allikevel en ganske bra kamp spillemessig. Tempoet var meget høyt i lange perioder og innsatsen var enorm på begge sider. De snaue 5000 tilskuere ble dessuten som nevnt, vitne til en meget spennende kamp, og vi tror ingen angrer på besøket.
LSK hadde absolutt ingen Fredrikstad-kompleks søndag, og laget sørget også etter 21 minutter for å ta ledelsen ved Oddvar Richardsen. Seks minutter etter kom så FFKs utlikning. 1-1 ved pause gir et ganske godt bilde av det som skjedde i omgangen. Etter pause satte så LSK i gang en veldig offensiv og det hadde absolutt ikke vært noe å si på om det hadde blitt både én og to goaler i tillegg til den Berntzen scoret etter tre minutter. I stedet ble det FFK som reduserte etter 19. minutter på et «kanonskudd» av Per Kristoffersen. Det jevnet seg ut etter dette, og etter hvert overtok hjemmelaget f øringen. 3-2 kom således etter bra spill i det 28. minutt.
Men så i de siste 7-8 minuttene kom LSK til hektene igjen og en utvisning lå i lufta flere enn en gang. Således var Richardsen igjennom, men skuddet gikk på feil side av stangen. I dette siste forsøket på å få utlikning hadde LSK trukket opp så å si samtlige av spillerne og da en av for svarerne i kampens siste minutt var uheldig og gled med ballen kom FFK lett til 4—2. LSK har tross tapet grunn til å være meget godt fornøyd med oppgjøret, for FFK ble ytet kamp i alle 90 minuttene. Innsatsen var fin-fin og periodevis spilte guttene også meget bra. Litt ergerlig er det kanskje å tenke på at de kunne ha avgjort kampen i begynnelsen av 2. omgang, men Fredrikstad er nå en gang Fredrikstad!
LSKs og banens beste løper var utvilsomt Oddvar Richardsen, og det skal nå godt gjøres å nekte ham en plass i hvert fall på B-landslaget mot Sverige. Han var i sitt beste spillehumør og valset gang på gang opp med FFK-forsvaret. Hvem man skal trekke fram som nr. to i rekka kan bli et skjønnsspørsmål. Vi mener imidlertid at Egil Martinsen tross alt var den jevneste og holder en knapp på ham. Hans Nylund leverte periodevis det helt store, men kondisjonen er ennå ikke så god at han kan spille med toppinnsats i alle 90 minuttene. Åge Buer lurte backen sin opp i stry gang på gang, men var kanskje ikke fullt så god som vi er blitt vant til i de to siste kampene. Jan Tore Berntsen åpnet svakt, men spilte seg opp etter pause.
I forsvaret var Claus Andersen som så mange ganger før den beste, og må få betegnelsen meget god. V.b. Trond Willadsen hadde enkelte ganger store vanskeligheter med Jan Aas, mens han atter andre ganger satte ham ettertrykkelig på plass. Det samme gjelder h.b. Kjell Hansen som fremdeles enkelte ganger har tendenser til å være litt for nonschalant. V.h. Frank Edvardsen var ikke avgjort heldig med jobben som «oppasser» før Arne Pedersen, men var allikevel nyttig på sin side. Makkeren, Svein Bergersen, leverte en meget god kamp. I mål må Roar Sand få bra attest [3].