Joseph Hooley: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 9. okt. 2008 kl. 19:12

Joseph Hooley (født 26. desember 1938 i Barnsley, England) var LSKs trener i perioden 1977 - 79. Førte LSK til seriemesterskap og cupmesterskap, "the double", i 1977, og cupmesterskap i 1978. En tøff og for mange en kontroversiell trener som krevde mye av sine spillere. Disiplin og nøyaktighet var sentrale stikkord. Var ekstremt nøye på treningsfeltet, ga seg aldri før han fikk spillerne til å gjøre akkurat det han ville. De som ikke fulgte "ordre" ble avstraffet med armhevninger. Drillet dødballsituasjoner nesten i det uendelige, noe som også ga resultater. Av de 62 målene LSK scoret i 77-sesongen kom hele 50 etter frispark eller corner. LSK ble stemplet som et "dødballslag", men hovedårsaken til den sportslige suksessen var Hooleys evne til å organisere laget, og da særlig den defensive delen. Med spillere som Rune Hansen, Jan Birkelund, Tore Kordahl, Georg Hammer og ikke minst grovarbeiderne Frank Grønlund og Gunnar Lønstad hadde LSK noe som virket som en ugjennomtrengelig mur for mostanderne. Åråsen stadion var et fort. Framover på banen? Norges beste spiller, Tom Lund!

Ettter sesongen brøt det ut en konflikt mellom LSK og Hooley, uenigheten var knyttet til hva man skulle gjøre med spillerstallen. Hooley krevde at LSK skulle kvitte seg med 6 navngitte spillere. Styret mente at Hooleys krav var forkastelig, og dermed var "runddansen" i gang. LSK prøvde først å hente inn Tommy Docherty som erstatter, men etter mye om og men valgte den tidligere Manchester United-manageren å bli værende i England. Hooley gikk tilbake på sine krav og signerte ny kontrakt, under den forutsetning at hans argeste "rival" Ivar Hoff forlot Åråsen. Hoff trakk seg fra jobben som lagets oppmann og ble trener for Mjøndalen IF i stedet. "" Det er ikke plass til to konger i Lillestrøm", uttalte Ivar Hoff til Aftenposten. Forsvant gjorde også Tor Egil Johansen, Rune Hansen, Terje Olsen og Erik Karlsen, inn kom Arne Dokken, Vidar Hansen og Øivind Tomteberget.

Året etter, 1978, var LSK på vei til å ta en ny "double", men gikk på en smell i den siste seriekampen hjemme på Åråsen mot Vålerenga, og dermed kunne Start feire sitt første seriemesterskap noen sinne. Trøsten kom søndagen etterpå, da Brann ble slått 2-1 i cupfinalen på Ullevaal stadion etter to scoringer av Vidar Hansen. Heller ikke denne sesongen var fri for konflikter. LSKs første utlending Boudewijn de Geer kom tidlig på kant med Hooley. Det hele toppet seg tidlig i august. Etter å ha blitt byttet ut midtveis i 1. omgang i bortekampen mot Skeid, fordi han ikke fulgte trenerens direktiver, reiste nederlenderen hjem igjen. Han hadde fått nok. Dette året opplevde Hooley også å bli angrepet av en Start-supporter etter den dramatiske 3-3 kampen på Kristiansand stadion. Bevæpnet med en sammenrullet avis i den ene hånda, og et grytelokk i den andre, hamret supporteren løs på LSK-treneren og Hooley tok igjen. Heldigvis var det mange som gikk i mellom før det hele fikk utartet seg.

1979 ble en gedigen nedtur. I stedet for å kjempe om edelt metall ble det en kamp for å overleve. "Hooley-effekten" var borte. Det virket som om spilerne var gått lei av engelskmannens treningsopplegg og metoder. Bedre ble det ikke at Hooley selv annonserte sin avgang tidlig i sesongen. "I februar 1979 fortalte jeg styret og pressen at det ville bli min siste sesong som trener i LSK. Det er den desidert verste avgjørelsen i mitt fotballiv", innrømmet Hooley til Romerikes Blad i 2003. Han begrunnet innrømmelsen med at han dermed mistet makt overfor spillergruppa ([[1]]).

Tom Lund om Joe Hooley: "Blant alle de gode trenerne jeg hadde, var Joe Hooley den som lærte meg mest om fotball. Han var en stor trener, langt forut for sin tid: klare tanker om utvikling av angrepsspillet. Stram organisering av forsvaret. En læremester når det gjaldt å se laget som helhet. Han kunne uten tvil trent et topplag i dag. Mange av de elementene han tok med seg var bedre enn det man gjør i dagens fotball - og husk at dette er lenge siden".

Karriere som spiller

Hooley hadde ingen stor karriere som spiller selv, var ofte plaget med skader. Han gikk rett fra skolebenken til å bli proff. Likevel ble det kun 20 seriekamper til sammen i løpet av 7 år for klubber som Barnsley FC og Sheffield United og Bradford (Park Avenue). Han har også vært innom en rekke klubber i de lavere divisjonene i England.

Klubb	Ligakamper	Ligamål	Periode
Barnsley FC	1	0	1956 - 1957
Sheffield United	0	0	1957 - 1958
Workington AFC	6	2	1958 - 1959
Holbeach United			1959 - 1960
Bradford AFC, Park Avenue	13	4	1959 - 1961
Bedford Town			1961
Accrington Stanley	0	0	1961
Dover Town
Ramsgate Athletics
Burton Albion
Holbeach United
Poole Town

Kilde: Accrington Stanley ([[2]])

Karriere som trener

Joseph Hooley startet sin proffesjonelle trenerkarriere i Afrika. Han hadde stor suksess med Sudans OL-landslag som klarte å kvalifisere til sommer-OL i München 1972. Selv om det ble tre strake tap mot henholdsvis Mexico, Sovjetunionen og Burma i gruppespillet ble Hooley tilbudt en svært lukrativ avtale som han takket nei til. Han reiste tilbake til Europa og havnet på Island. Her ledet han IBK Keflavik til seriegull i 1973, før ferden gikk videre Molde FK i 1974. Han kom fort på kant med noen av de etablerte spillerne i klubben og ble nødt til å forlate rosenes by allerede etter 4. serierunde, 19. mai. Dermed ble det et gjensyn med sagaøya i 1975.

Klubb	Periode
Sudan OL-landslaget	- 1972
IBK Keflavik	1973
Molde FK	1974
IBK Keflavik	1975
IFK Mora	1976
Lillestrøm SK	1977 - 1979
Molde FK	1984

Kilde: Kampprogrammet fra oppgjøret mellom Linfield F.C og LSK 13. september 1978.

Mangler i oversikten: hvilke lag trente Hooley fra 1980-1984?

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''Joseph Hooley''' (født [[26. desember]] [[1938]] i Barnsley, [[England]]) var [[LSK|LSKs]] trener i perioden [[1977]] - [[1979|79]]. Førte [[LSK]] til seriemesterskap og cupmesterskap, "the double", i [[1977]], og cupmesterskap i [[1978]]. En tøff og for mange en kontroversiell trener som krevde mye av sine spillere. Disiplin og nøyaktighet var sentrale stikkord. Var ekstremt nøye på treningsfeltet, ga seg aldri før han fikk spillerne til å gjøre akkurat det han ville. De som ikke fulgte "ordre" ble avstraffet med armhevninger. Drillet dødballsituasjoner nesten i det uendelige, noe som også ga resultater. Av de 62 målene [[LSK]] scoret i 77-sesongen kom hele 50 etter frispark eller corner. [[LSK]] ble stemplet som et "dødballslag", men hovedårsaken til den sportslige suksessen var Hooleys evne til å organisere laget, og da særlig den defensive delen. Med spillere som [[Rune Hansen]], [[Jan Birkelund]], [[Tore Kordahl]], [[Georg Hammer]] og ikke minst grovarbeiderne [[Frank Grønlund]] og [[Gunnar Lønstad]] hadde [[LSK]] noe som virket som en ugjennomtrengelig mur for mostanderne. [[Åråsen stadion]] var et fort. Framover på banen? Norges beste spiller, [[Tom Lund]]!
-Ettter sesongen brøt det ut en konflikt mellom [[LSK]] og Hooley, uenigheten var knyttet til hva man skulle gjøre med spillerstallen. Hooley krevde at [[LSK]] skulle kvitte seg med 6 navngitte spillere. Styret mente at Hooleys krav var forkastelig, og dermed var "runddansen" i gang. [[LSK]] prøvde først å hente inn [[Tommy Docherty]] som erstatter, men etter mye om og men valgte den tidligere [[Manchester United]]-manageren å bli værende i England. Hooley gikk tilbake på sine krav og signerte ny kontrakt, under den forutsetning at hans argeste "rival" [[Ivar Hoff]] forlot [[Åråsen]]. Hoff trakk seg fra jobben som lagets oppmann og ble trener for [[Mjøndalen]] i stedet. "" Det er ikke plass til to konger i [[Lillestrøm]]", uttalte [[Ivar Hoff]] til [[Aftenposten]]. Forsvant gjorde også [[Tor Egil Johansen]], [[Rune Hansen]], [[Terje Olsen]] og [[Erik Karlsen]], inn kom [[Arne Dokken]], [[Vidar Hansen]] og [[Øivind Tomteberget]].
+Ettter sesongen brøt det ut en konflikt mellom [[LSK]] og Hooley, uenigheten var knyttet til hva man skulle gjøre med spillerstallen. Hooley krevde at [[LSK]] skulle kvitte seg med 6 navngitte spillere. Styret mente at Hooleys krav var forkastelig, og dermed var "runddansen" i gang. [[LSK]] prøvde først å hente inn [[Tommy Docherty]] som erstatter, men etter mye om og men valgte den tidligere [[Manchester United]]-manageren å bli værende i England. Hooley gikk tilbake på sine krav og signerte ny kontrakt, under den forutsetning at hans argeste "rival" [[Ivar Hoff]] forlot [[Åråsen]]. Hoff trakk seg fra jobben som lagets oppmann og ble trener for [[Mjøndalen IF]] i stedet. "" Det er ikke plass til to konger i [[Lillestrøm]]", uttalte [[Ivar Hoff]] til [[Aftenposten]]. Forsvant gjorde også [[Tor Egil Johansen]], [[Rune Hansen]], [[Terje Olsen]] og [[Erik Karlsen]], inn kom [[Arne Dokken]], [[Vidar Hansen]] og [[Øivind Tomteberget]].
 Året etter, [[1978]], var [[LSK]] på vei til å ta en ny "double", men gikk på en smell i den siste seriekampen hjemme på [[Åråsen]] mot [[Vålerenga]], og dermed kunne [[Start]] feire sitt første seriemesterskap noen sinne. Trøsten kom søndagen etterpå, da [[Brann]] ble slått 2-1 i cupfinalen på [[Ullevaal stadion]] etter to scoringer av [[Vidar Hansen]].