Jann Samstad

Jann Brynjar Samstad (født 2. mars 1934 i Snåsa - død 22. juni 2002 i USA) er en tidligere LSK-keeper. I 1955 ble faren banemester i Lillestrøm og flyttet hit. Selv om Jann ikke bodde der, hadde han som student hjemmeadresse der fra 1. oktober det året. I et par sommerferier trente han også sammen med LSK. I Lillestrøm ble Janns ønske om å spille for Sportsklubben mottatt med glede, og LSK-perioden fra sommeren 1958 til høsten 1959 ble Janns beste periode som keeper. Han debuterte i den første seriekampen mot erkerivalen Strømmen. LSK vant 2–0, og Jann spilte en svært god kamp.

Jann kom til LSK med en hvit og en grønn drakt, og ville gjerne bruke begge draktene. Den hvite var den han hadde brukt med Steinkjer. Den grønne ville han skifte til i andre omgang eller hvis det ble ekstraomganger i cupkamper. Ledelsen i klubben holdt imidlertid hardt på at keeperen skulle stå i svart. Kaptein Wahl nektet Jann å bruke den hvite drakten i cupfinalen mot Skeid. Men Per Ronny Andersen husker at Jann brukte den i en cupkamp mot Frigg på Bislett i august 1959. Men han skiftet til svart i pausen.

For tredje gang på fem år spilte LSK seg fram til cupfinale høsten 1958. I semifinalen slo de Fredrikstad 1–0 på Åråsen. Avisa skrev: "Samstad har vi aldri sett bedre". Om kvelden var det bankett på Lillestrøm, og en journalist spurte Samstad hvordan han klarte å redde et bestemt skudd i kampen. Jann demonstrerte for journalisten ved å kaste seg så lang han var i søla i festdressen. Da var han ikke så nøye på fargen på keeperdrakten! Han drog hjem til Sørumsgata og skiftet før han var tilbake på festen.

I en seriekamp mot Strømmen uka før cupfinalen spilte Jann rett og slett dårlig, og Strømmen vant 5–1. Han ble spurt hvorfor han ikke hadde spilt bedre og svarte kjapt: "Jeg ofrer ikke liv og helse foran 4.000 på Strømmen, når jeg snart skal gjøre det foran 30.000 på Ullevaal". Men mot Skeid på Ullevaal ble det tap 1–0. Jann var etter manges mening banens store spiller. «Samstad reddet Sportsklubben fra det STORE tapet» het det i overskriften i Akershus Arbeiderblad. Men kaptein Rolf Wahl bebreider den dag i dag Jann for målet Skeid fikk: "Samstad lå og kava ute ved 16-meterstreken da Per Tidemann scora Skeids mål! Men bortsett fra denne tabben var Jann en meget fin keeper for LSK".

Sportsklubben vant avdeling B i Hovedserien våren 1959 og spilte seriefinale mot Fredrikstad 21. juni. Den endte uavgjort 2–2, og det måtte omkamp til. Omkampen i seriefinalen var utsatt til etter sommerferien ettersom LSK hadde vært på turné i DDR. 5. august vant LSK suverent 4–1 og var norsk seriemester. Det var nok et av Janns lykkeligste øyeblikk som fotballspiller.

Jann Samstad var trolig den første i Norge med hel-hvit keeper-drakt, noe han hermet etter sitt store forbilde dansken Per Henriksen. "Et poeng ved den hvite drakten var selvsagt å ta seg pent ut. Jann hadde også ravnsvart hår. Men han hadde også en «vitenskapelig» begrunnelse. Jann var relativt liten av vekst, 176 cm høy, og han hadde lest at kledd i hvitt så han større ut for motstanderen som skulle prøve å få ballen i buret bak ham". Han var så intelligent at det nesten bikka over, er et omkved som går igjen. Det blir sagt av dem som ikke «forsto» Jann. Hans Nylund, som i likhet med Jann, hadde akademisk bakgrunn og seinere studerte i Paris og ble boende der, uttalte: "Jeg hadde et dypt vennskapsforhold til Jann. Det gikk fra fotball til matematikk. Da jeg leste til artium, var han min hjelpelærer i matematikk og fysikk. Han var en ener, og det var ikke lett å bli forstått, for han var langt forut for sin tid". Janns siste fotballkamp i karrieren, var seriekamp mellom LSK og Larvik Turn på Åråsen 23. august, tre uker etter seriefinalen. Hjemmelaget tapte 5-2, og Jann spilte dårlig og uinspirert. Han var da 25 år. Han reiste til Trondheim for å avslutte diplomoppgaven i teoretisk kjemi.

Det heter at målvaktene er fotballens filosofer. Janns keeperfilosofi kan sammenfattes i tre ord – vakkert, vilt og «vitenskapelig». En keeperredning skal være en estetisk nytelse å se på, som et skihopp. Keeperen skal være fryktløs og dristig i feltarbeidet. Jann brukte geometri og matematikk når han «stengte» målets vinkler, og han brukte psykologiske knep når stilte i hvit keeperdrakt for å forvirre motstanderen. Han ble kalt «ballettdanseren med hender av stål» og tilførte noe nytt til det å være keeper. I norsk sammenheng gjorde også Jann Samstad det. Han hadde som ambisjon å bli Norges beste målvakt og huskes av mange for en rekke briljante redninger. Men han var også keeperen som ikke kunne redde seg sjøl. Jann hadde da vært syk noen år, da han flyttet tilbake til Norge høsten 1977 etter arbeid i Sør-Afrika og USA. Et liv med en ganske vellykket jobbkarriere, men også om ensomhet. Og om sykdom og påfølgende problemer med jobben. En gradvis forverring av diabetesen, som han hadde plaget ham i flere år, forringet også livskvaliteten hans mot slutten av livet.

Meritter:
Seriemester med LSK i 1959.
Cupfinalist med LSK i 1958.
1 U-landskamp for Norge. Mot Sverige 18. oktober 1953 i Skien.

Kilde:
Denne spillerprofilen er helt og holdent hentet fra Arnfinn Fagerlis artikkel i Romerikes Blad:
"Jann Samstad – keeperen som ikke kunne redde seg sjøl". Publisert 9. oktober 1921 [1].

Innholdet er gjengitt med tillatelse av journalisten.