Joseph Hooley: Forskjell mellom sideversjoner
Linje 105: | Linje 105: | ||
|align=center|- 1972 | |align=center|- 1972 | ||
|- | |- | ||
|{{ISL}} [[IBK Keflavik]] | |{{ISL}} [[[[Keflavik|IBK Keflavik]]]] | ||
|align=center| 1973 | |align=center| 1973 | ||
|- | |- | ||
Linje 111: | Linje 111: | ||
|align=center| 1974 | |align=center| 1974 | ||
|- | |- | ||
|{{ISL}} [[IBK Keflavik]] | |{{ISL}} [[[[Keflavik|IBK Keflavik]]]] | ||
|align=center| 1975 | |align=center| 1975 | ||
|- | |- | ||
Linje 117: | Linje 117: | ||
|align=center| 1977 - 1979 | |align=center| 1977 - 1979 | ||
|- | |- | ||
|{{ | |{{NOR}} [[Molde FK]] | ||
|align=center|1984 | |align=center|1984 | ||
|} | |} | ||
* | *Mangler: Hooley har også vært trener for et svensk lag på 70-tallet, hvilket? Hvilke lag trente han fra 1980-1984? | ||
Sideversjonen fra 19. jun. 2007 kl. 06:30
Joseph Hooley (født 26. desember 1938 i Barnsley, England) var LSKs trener i perioden 1977 - 79. Førte LSK til seriemesterskap og cupmesterskap, "the double", i 1977, og cupmesterskap i 1978. En tøff og for mange en kontroversiell trener som krevde mye av sine spillere. Disiplin og nøyaktighet var sentrale stikkord. Var ekstremt nøye på treningsfeltet, ga seg aldri før han fikk spillerne til å gjøre akkurat det han ville. De som ikke fulgte "ordre" ble avstraffet med armhevninger. Drillet dødballsituasjoner nesten i det uendelige, noe som også ga resultater. Av de 62 målene LSK scoret i 77-sesongen kom hele 50 etter frispark eller corner. LSK ble stemplet som et "dødballslag", men hovedårsaken til den sportslige suksessen var Hooleys evne til å organisere laget, og da særlig den defensive delen. Med spillere som Rune Hansen, Jan Birkelund, Tore Kordahl, Georg Hammer og ikke minst grovarbeiderne Frank Grønlund og Gunnar Lønstad hadde LSK noe som virket som en ugjennomtrengelig mur for mostanderne. Åråsen stadion var et fort. Framover på banen? Norges beste spiller, Tom Lund!
Ettter sesongen brøt det ut en konflikt mellom LSK og Hooley, uenigheten var knyttet til hva man skulle gjøre med spillerstallen. LSK prøvde først å hente inn Tommy Docherty som erstatter, men etter mye om og men valgte den tidligere Manchester United-manageren å bli værende i England. Hooley signerte ny kontrakt, mens hans argeste "rival" Ivar Hoff forlot Åråsen og ble trener for Mjøndalen. Forsvant gjorde også Tor Egil Johansen, Rune Hansen, Terje Olsen og Erik Karlsen, inn kom Arne Dokken, Vidar Hansen og Øivind Tomteberget.
Året etter, 1978, var LSK på vei til å ta en ny "double", men gikk på en smell i den siste seriekampen hjemme på Åråsen mot Vålerenga, og dermed kunne Start feire sitt første seriemesterskap noen sinne. Trøsten kom søndagen etterpå, da Brann ble slått 2-1 i cupfinalen på Ullevaal stadion etter to scoringer av Vidar Hansen. Heller ikke denne sesongen var fri for konflikter. LSKs første utlending Boudewijn de Geer kom tidlig på kant med Hooley. Det hele toppet seg tidlig i august. Etter å ha blitt byttet ut midtveis i 1. omgang i bortekampen mot Skeid, fordi han ikke fulgte trenerens direktiver, reiste nederlenderen hjem igjen. Han hadde fått nok. Dette året opplevde Hooley også å bli angrepet av en Start-supporter etter den dramatiske 3-3 kampen på Kristiansand stadion. Bevæpnet med en sammenrullet avis hamret supporteren løs på LSK-treneren og Hooley tok igjen. Heldigvis var det mange som gikk i mellom før det hele fikk utartet seg.
1979 ble en gedigen nedtur. I stedet for å kjempe om edelt metall ble det en kamp for å overleve. "Hooley-effekten" var borte. Det virket som om spilerne var gått lei av engelskmannens treningsopplegg og metoder. Bedre ble det ikke at Hooley selv annonserte sin avgang tidlig i sesongen.
Tom Lund om Joe Hooley: "Blant alle de gode trenerne jeg hadde, var Joe Hooley den som lærte meg mest om fotball. Han var en stor trener, langt forut for sin tid: klare tanker om utvikling av angrepsspillet. Stram organisering av forsvaret. En læremester når det gjaldt å se laget som helhet. Han kunne uten tvil trent et topplag i dag. Mange av de elementene han tok med seg var bedre enn det man gjør i dagens fotball - og husk at dette er lenge siden".
Karriere som spiller
Hooley hadde ingen stor karriere som spiller selv, var ofte plaget med skader. Han gikk rett fra skolebenken til å bli proff. Likevel ble det kun 20 seriekamper til sammen i løpet av 7 år for klubber som Barnsley FC og Sheffield United og Bradford (Park Avenue). Han har også vært innom en rekke klubber i de lavere divisjonene i England.
Klubb | Ligakamper | Ligamål | Periode |
---|---|---|---|
Barnsley FC | 1 | 0 | 1956 - 1957 |
Sheffield United | 0 | 0 | 1957 - 1958 |
Workington AFC | 6 | 2 | 1958 - 1959 |
Holbeach United | 1959 - 1960 | ||
Bradford AFC, Park Avenue | 13 | 4 | 1959 - 1961 |
Bedford Town | 1961 | ||
Accrington Stanley | 0 | 0 | 1961 |
Dover Town | |||
Ramsgate Athletics | |||
Burton Albion | |||
Holbeach United | |||
Poole Town |
- Kilde: Accrington Stanley ([[1]])
Karriere som trener
Før han kom til Lillestrøm hadde Hooley blant annet trent Sudans OL-landslag som deltok i sommer-OL i 1972, ledet islandske IBK Keflavik til seriegull i 1973 og en kort periode med Molde FK i 1974.
Klubb | Periode |
---|---|
Sudan OL-landslaget | - 1972 |
[[IBK Keflavik]] | 1973 |
Molde FK | 1974 |
[[IBK Keflavik]] | 1975 |
Lillestrøm SK | 1977 - 1979 |
Molde FK | 1984 |
- Mangler: Hooley har også vært trener for et svensk lag på 70-tallet, hvilket? Hvilke lag trente han fra 1980-1984?