Cupen 1946

Cupen, 1. runde

Lørdag 22. juni 1946
	Lillestrøm SK	2 - 2 e.e.o (2 - 2)	SK Mesna	19:00 - Vigernes, Lillestrøm Dommer: Karl Berntsen, Strømmen IF Tilskuere: na
	Alf Martinsen 60.' (str.) Knut Bryhn 65.'		Lennart Gustavson 61.' Lennart Gustavson 65.'

Lillestrøm SK: Reidar Haug – Hans Hansen, Johnny Andersen – Gustav Hansen, Sverre Hansen, Ivar Christiansen – Rolf Andresen, Leif Kristiansen, Alf Martinsen, Ivar Hansen, Knut Bryhn.

Akershus Arbeiderblad 26.06.46: "Lillestrøm Sportsklubb måtte nøye seg med uavgjort mot Mesna". "Til tross for at laget lå klart over i spill". "Kampens fire mål kom i løpet av 5 minutter". Fotballsesongen har hittil bragt atskillige skuffelser for det store og trofaste fotballpublikum i Lillestrøm. Ingen av de stedlige lag har formådd å hevde seg slik som man gjerne hadde sett. Har det gått bra en kamp, har det gjerne gått dårlig eller mindre godt de to-tre neste. Men så kan det da heller ikke sies at lagene har vært særlig begunstiget av det som heter hell i sine kamper. Det har tvert imot hatt en lei tendens til å gå på tverke, selv når viljen til å yte sitt beste var til stede. Dette fikk også Lillestrøm sportsklubb føle i rundekampen mot Mesna lørdag kveld. Til tross for at store deler av spillet i første omgang foregikk på Mesnas banehalvdel og Sportsklubben dertil hadde en klar ledelse i spill i ekstraomgangene, mens annen omgang vel nærmest må betegnes som jevnspilt, ble resultatet allikevel uavgjort, 2 —2. En seier for Sportsklubben på 3 a 4 mål i overvekt hadde vært rimelig.
Mesna begynte temmelig friskt. Etter et par farlige visitter fra Sportsklubb-løpernes side, gikk laget imidlertid over til å spille et utpreget forsvarsspill den resterende del av omgangen. Begge innerløperne spilte langt tilbaketrukket, og forsøkene på angrepsspill formet seg som lange baller fram til yttervingene og senter. Angrepene nådde dog i alminnelighet ikke lenger fram enn til Sportsklubbens halfrekke. som for dagen spilte meget godt. Og kom de en enkelt gang lenger ble de et lett bytte for Sportsklubbens backs, slik at Reidar Haug praktisk talt ikke behøvde å tre i aktivitet. Til gjengjeld viste det seg meget vanskelig for Sportsklubbens løpere å trenge gjennom det lukkede forsvarsspill som Mesna førte, og hvor først og fremst venstre back og senterhalf spilte meget godt, assistert av en ypperlig målmann som også var begunstiget av den porsjon hell som en god målmann må ha. Alf Martinsen gjorde tapre forsøk på både å skaffe seg selv åpning og å spille sine medspillere igjennom, men som vanlig hadde han et par-tre «oppassere» og var atter gjenstand for harde taklinger og knubs. Sportsklubben spilte for øvrig godt i denne omgang, med gode. og pene kombinasjoner, men de tellende resultater uteble.
Kampens fire mål kom i annen omgang, og alle i løpet av 5 minutter! Vel et helt enestående tilfelle. Etter et kvarters spill lykkes det Alf Martinsen å komme igjennom og målet var opplagt, da han ble ulovlig felt. Straffesparket satte han selv med fynd og klem i mål. Minuttet etter utlignet imidlertid Mesna ved sin gode indre høyre, og umiddelbart baketter skaffet samme mann sitt lag ledelsen. Den ble imidlertid ikke av lang varighet. Snaue minuttet etter var stillingen 2—2. En lang ball blir lagt ut til Sportsklubbens ytre venstre, Knut Bryhn, som i sterk fart distanserer sin back, går inn mot mål og scorer. Resten av omgangen går med raskt og vekslende spill, og Sportsklubben har mot slutten et par gode sjangser, som det midlertid ikke lykkes å omsette i tellende resultater.
De to ekstraomganger ble også resultatløse, og omkamp må nå til. På det gjestende lag var venstre back som før sagt meget god, ja, han må vel nomineres som banens beste mann. God var også målmannen, senterhalf, indre høyre og ytre venstre. Hos Sportsklubben spilte halfrekken, Ivar Kristiansen, Sverre Hansen og Gustav Hansen, meget godt så vel i forsvar som angrep. Sistnevnte slet for to og utførte et meget stort arbeide. Johnny Andersen leverte et utmerket backspill, men også Hans Hansen har utviklet seg til en god back. Haug virket en smule nervøs, men leverte ellers bra saker.
Forsvaret hos Sportsklubben er i det hele tatt i orden, mens løperspillet ennå ligger tilbake, til tross for at det denne gang ble prestert meget pent spill, især i første omgang. Det viste seg at Leif Kristiansens tilbakekomst betød en avgjort styrkelse for rekken, skjønt han ennå var preget av manglende kamptrening, men det er jo bare et spørsmål om tid. Alf Martinsen laget atter mange pene ting, men blir dessverre ofte så sørgelig alene. Det var imidlertid tydelig at Leif Kristiansens tilbakomst betød en ikke liten støtte for ham. Bryhn er farlig på grunn av sin store fart, men gjennomlegg og overspill er ennå for lite presise. Ivar Hansen spilte bra i første omgang, men siden fikk han ikke større sving på det. Rolf Andresen, som spilte så godt i fjor sommer og også begynte lovende i vår, ser ut til å være kommet inn i en bakevje som han har vanskelig for å komme ut av. I begynnelsen leverte han flere gode ting, men siden var det ikke rare greiene. Karl Berntsen, Strømmen, dømte kampen. Han var som vanlig god [1].

Cupen, 1. runde. Omkamp

Lørdag 29. juni 1946
	SK Mesna	0 - 1 e.e.o (0 - 0)	Lillestrøm SK	19:00 - Idrettsplassen, Lillehammer Dommer: Asmund Tangenm, Vardal Tilskuere: 1800
			Knut Bryhn 118.'

SK Mesna: Tor Eftedal – Hans Hansen, Arne Vanghaug – Erik Kronborg, Trygve Martinsen, Arne Eriksen – Anders Mathisen, Lennart Gustavson, Kjell Larsen, Leif Eriksen, Torbjørn Henriksen.

Lillestrøm SK: Reidar Haug – Hans Hansen, Johnny Andersen – Gustav Hansen, Sverre Hansen, Ivar Christiansen – Rolf Andresen, Leif Kristiansen, Alf Martinsen, Ivar Hansen, Knut Bryhn.

Dagningen skriver at kampen ble spilt lørdag
Dagningens kampreferat gjengitt i Akershus Arbeiderblad 03.07.46: "Omkampen i Lillehammer". "Hva Lillehammer-pressen skriver. Vårt parti-organ på Lillehammer "Dagningen" bringer følgende referat fra omkampen mellom Lillestrøm Sportsklubb og Mesna.
Fotballinteressen på Lillehammer er fremdeles stor. Selv en lørdags aften med strålende vær samlet ca. 1800 tilskuere på Idrettsplassen for å se omkampen i 1. runde mellom Lillestrøm og Mesna. Og la det være sagt med en gang, vi som var der ble ikke fornøyd. Og med rette. Mesna kom aldri ordentlig i gang, og når da Lillestrøm, bortsett fra Alf Martinsen var blottet for lyspunkter, ble kampens helhetsinntrykk mindre godt.
Det ble Lillestrøm som kom farligst i gang, og gammel var kampen heller ikke før Alf Martinsen spilte pent igjennom til i. h., som fra god posisjon skyter knallhardt, — men i stangen. Etter hvert lykkes det Mesna å rive til seg spillet, takket være forsvarets gode arbeide, blir løperne ofte spilt pent igjennom, men løperekken får ingenting ut av angrepene, og omgangen som ble resultatløs, bød for øvrig på lite spenning. — Da var 2. omgang langt mer sjangseskapende. Mesna åpnet farligst og blir etter få min. tildelt frispark på 16-meteren, som keeper bare halvklarer. Henriksen er rask framme og skyter, men keeper som står godt plassert har ingen vanskelighet med å redde. Umiddelbart etter har Mesna corner fra venstre, men mangelfullt utnyttelse av situasjonen gir ikke noe resultat.
Ellers noterer vi farlige sjanser for Lillestrøm, blant annet 2 corner, men uten resultat. I det 20. min. lå formelig scoringen i luften, men den hårde og velplasserte markkryper ble averget på målstreken, og dermed ebbet den ordinære spilletid ut, resultatløs, og vi måtte forberede oss på ekstraomganger. Det var tydelig at spillerne nå begynte å bli trette, og at kondisjonen sviktet for manges vedkommende, og i særdeleshet gjaldt dette Mesna. Laget hadde godt tak på 1. ekstraomgang, og burde på dette tidspunkt prøvd å få avgjort kampen, men viljen til scoring var ikke til stede, og vi belaget oss på Lillestrømseier. Og våre anelser slo til. Lagets goal kom i 2. ekstraomgangs siste minutter etter et velplassert skudd av i.v., og dermed er Lillestrøm etter en "jevnspilt kamp klar for 2. runde.
Vi var svært spent på Mesna etter lagets gode innsats tidligere i år, — men la det være sagt med en gang, laget imponerte ikke. Vel hadde Mesna en svart dag da ingenting vil lykkes, men det var så mange og store mangler ved laget at helhetsinntrykket ikke kan bli godt. Om forsvaret kom tålig bra fra sin oppgave, kan det samme ikke sies om løperekken. Ineffektiviteten var påfallende, og da egne halves understøttet dårligere enn vanlig, ble det aldri noen brodd i angrepene.
Det eneste lyspunkt i løperekken var y. v. T. Henriksen som viste seg som en god ballbehandler, og periodevis spilte godt. Han mangler enda en god del forståelse av riktig plasering og posisjonsspill, men — dette kan rettes på. I forsvaret var vi bare fullt ut fornøyd med Trygve Martinsen. Han bryter angrepene godt, og hans plassering er det heller, ikke noe å si på, — men oppleggene er som regel mindre gode. Men at han tackler prima er det ingen tvil om, og det fikk nok den tidligere landslagscenter, Alf Martinsen føle, det var ikke mange ganger han slapp fri. Etter Lillestrømlagets gode innsats tidligere, hadde vi ventet oss noe langt annet enn det vi så lørdag. Laget var svært ujevnt, og deres forsøk på å spille riktig fotball var ikke mange. Ballen ble drevet opp i høyden, og polspill og sleivspark tok fullstendig overhånd.
Bortsett fra landslagscenteren Alf Martinsen, som enda beviste sin klasse som en ypperlig spiller, var laget som helhet — blandet kost, men c. h. og i. h. forsøkte tross alt å spille fotball. Kampens dommer, Asmund Tangen, fra Vardal, var en myndig og sikker herre, som hele tiden hadde kampen i sin hånd [2].

Cupen, 2. runde

Søndag 11. august 1946
	Storm	1 - 0 e.e.o (0 - 0)	Lillestrøm SK	12:43 (utsatt fra 12:30) - Bratsberg Idrettsplass, Skien Dommer: Gullik Hagajordet, Tønsberg Turn Tilskuere: na
	Erling Lunde 120.'

Storm: Tore Simonsen – Harald Andresen, Anker Olsen (Hans Olsen fra 32.) – Yngvar Olsen, Nils Olsen, Petter Svennungsen – Finn Evensen, Reinholt Johansen, Olav Gulliksen, Erling Lunde, Johannes Pedersen.

Lillestrøm SK: Reidar Haug – Hans Hansen, Johnny Andersen – Gustav Hansen, Sverre Hansen, Ivar Christiansen – Rolf Andresen, Leif Kristiansen, Alf Martinsen, Ivar Hansen, Rolf Wahl.

Kampen ble utsatt i 13 minutter etter som Storms centerhalf kom for seint til oppgjøret.
LSK la inn en protest etter kampen da klubben mente at Anker Olsen ikke var nok skadet til å bli byttet ut. NFF forkastet protesten etter at den ble levert for seint.
Erling Lundes avgjørende scoring kom bare 13 sekunder før full tid i 2. ekstraomgang,
Dette var «Kakas» første LSK-kamp etter at han fikk gullklokka i landskampen mot Luxembourg 28. juli.
Telemarks Arbeiderblad 12.08.46: "Storm - Lillestrøm 1-0. I 2. ekstraomgangs siste sekunder reddet Erling Lunde seieren for Storm. Ujevn kamp på Bratsberg."Storm sikret seg retten til tredje runde ved å slå Lillestrøm Sportsklubb 1-0 på Bratsberg. Stillingen etter ordinær tid var 0-0, så ekstraomganger måtte spilles. Kampen ble ikke særlig god, men meget spennende, og seiersmålet ble ikke scor et før i annen ekstraomgangs aller siste sekunder.
Storm stilte opp uten Hans Olsen. Nils Olsen spilte senterback i hans sted, mens Anker Olsen spilte venstre back. Etter vel en halv times spill ble imidlertid Anker Olsen skadet, og Hans Olsen kom inn på sin vante plass.
Storm vant målvalget, som hadde ganske stor betydning, da det blåste en meget sterk vind på langs av banen. Vinden kom også til å sjenere spillet ganske mye for begge parter. Særlig var dette synlig i Storms løperrekke, som brukte altfor høye og harde baller i medvind. Det var hjemmelaget som hadde det meste av spillet i første omgang, uten at de dermed hadde noe overtak. Det var chanser på begge sider og så vel Johannes Pettersen som Reinholt Johannesen hadde skudd i stolpen.
Annen omgang ble Lillestrøms. Etter få minutters spill måtte Tore Simonsen ut i full lengde og avverget ypperlig et velplassert skudd fra Alf Martinsen. Innen omgangen var slutt kopierte han bedriften flere ganger, og det ble faktisk den rene duell mellom skytteren Martinsen og keeperen Simonsen, som sistnevnte vant. Martinsen ga da også tydelig uttrykk for sin største beundring for Tores bedrifter.
I ekstraomgangene var Storm sterkest og førte an hele tiden. Det så likevel lenge ut til at Lillestrøm skulle reddet uavgjort resultat, men så, — bare 13 sekunder før slutt fikk Erling Lunde et framlegg som han fluktet direkte i mål. Keeperen var helt overrumplet og gjorde ikke forsøk på å redde, hvilket han burde hatt chanser til. Dermed var seieren halt i land for Storm, og laget slapp den lite misunnelsesverdige jobb å spille omkamp mot Lillestrøm hjemme på egen grusbane. Resultatet var all right etter spillet i ekstraomgangene. Lillestrøm spilte overraskende godt, og taktisk klokere enn Storm. Martinsen var den vandrende senterløper som dirigerte hele løperrekken og organiserte de aller fleste av lagets angrep. Han hadde en rekke velplasserte skudd, som altså alle havnet hos Tore. Av de andre i rekken var indre høyre, Leif Kristiansen meget god, med rolig og konstruktivt spill. Han har bare spilt ganske få kamper tidligere i år, og var av den grunn tydelig trett på slutten. De beste i forsvaret var senterback, Sv. Hansen og venstre back, Jonny Andersen, men de hadde ikke vanskelige oppgaver.
Storm skuffet atskillig, og må nok få satt opp et langt slagkraftigere lag hvis det skal ha noen chanse i tredje runde. Det er i løperrekken det svikter mest. Det var svært famlende og tilfeldig spill rekken leverte, og stadige misforståelser og uheldige plasseringer viste at den langt fra er så samspilt som den burde nå i rundekampene. — En så heller ikke noe til det effektive vingspill som Storm av og til kan varte opp med. Forsvaret arbeidet godt, men ikke helt overbevisende. Her lå vinghalfene noen streker foran de øvrige. Petter Svennungsen spilte den beste kamp vi har sett av ham på lenge, og oppleggene hans hadde for det meste god og riktig adresse. Hans Olsen skilte seg bra fra oppgaven å vokte på Martinsen, men hadde mye urene tacklinger. Om Tore Simonsen er det bare å si at han bekreftet sin stilling i norsk toppklasse.
Lillestrøm protesterte etter kampen mot innbyttingen av Hans Olsen. Protesten har neppe noen chanser til å gå igjennom, da dommeren ga Anker Olsen tillatelse til å forlate banen. Gullik Hagejordet fra Tønsberg Turn dømte [3].